Seksuell trakassering i arbeidslivet
- Det bør utvises varsomhet med oppmerksomhet mot den som er i et underordningsforhold. Det samme gjelder tilnærminger hvor det er ujevnheter i balanseforholdet mellom de involverte eller skjevheter i maktforholdet, skriver advokat Ragbhild Bø Raugland.
Media har over en periode hatt søkelyset på uønsket seksuell trakassering. Det har vært fokus på definisjon, i hvilke bransjer det forekommer, terskelen for hva som ikke bør aksepteres og krav til handling fra de involverte. Tema griper inn i aktuelle problemstillinger innenfor samfunnet generelt og i arbeidslivet. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over den rettslige forankringen og reglene for håndtering av denne type saker. Vi vil også kort orienter om Juristforbundets medlemsundersøkelse.
Rettslig defineres seksuell trakassering i den nye likestillings- og diskrimineringslovens § 13. Bestemmelsen har et generelt trakasseringsforbud, med et særskilt forbud mot seksuell trakassering i 3. ledd:
«Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».
Ordlyden i bestemmelsen tar sikte på å omfatte alle former for tilnærminger og oppmerksomhet av negativ art, gradert fra det mindre alvorlige i form av ydmykende ord og opptreden, til de mer alvorlige som skremmende og krenkende.
Arbeidsmiljøloven har på sin side et generelt krav til arbeidsmiljøet ved at det fastsettes verneregler for arbeidstakerne i tilknytning til det psykososiale arbeidsmiljøet, jf. § 4-3, hvor det oppsummeres:
«Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas, samt at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden» …«trusler eller vold».
Ansvaret etter bestemmelsen påligger arbeidsgiver.
Hva omfattes av begrepet?
Lovens ordlyd har fokus på oppmerksomhet som er «uønsket». Rent praktisk vil handlingene normalt være i form av:
- Ord, hentydninger eller kommentarer
- Ikke- verbal karakter som blikk, kroppsbevegelser eller via bilder.
- Fysisk karakter som omfatter berøring fra klemming, kyssing, til overgrep av voldelig karakter.
Det er ikke slik at enhver kontakt kan defineres som seksuell trakassering. Opplevelsen vil være subjektiv, hvor mottageren av oppmerksomheten føler seg ukomfortabel eller krenket. Begrepet trakassering er en såkalt rettslig standard. I vurderingen av om handlinger eller ytringer er trakasserende, må det vurderes om de likevel må tåles fordi de ligger innenfor grensen av normal og påregnelig atferd.
Hvor den konkrete terskelen går, vil i mange sammenhenger være vanskelig å slå fast. Et sentralt element i denne grensedragning vil være hva den enkelte opplever som ubehagelig. Andre momenter vil være om den som utøver oppmerksomheten er i et overordningsforhold sammenlignet med den oppmerksomheten utøves mot. På generelt grunnlag er det relativt klart at det bør utvises varsomhet med oppmerksomhet mot den som er i et underordningsforhold. Det samme gjelder tilnærminger hvor det er ujevnheter i balanseforholdet mellom de involverte eller skjevheter i maktforholdet. Typisk her vil være hvor det er forskjell i alder, status og/eller posisjoner.
Det er ikke slik at samfunnet ser det som noe mål å unngå ønsket oppmerksomhet. Noe av formålet med debatten, er å sette fokus på hvor terskelen skal gå for det som er plagsomt, samt gjøre utøvere av seksuell trakassering oppmerksom på at dette ikke er akseptert eller lovlig.
Når og hvordan melde fra om uønsket oppmerksomhet?
Debatten om seksuell trakassering har også satt søkelyset på den enkeltes plikt til å si i fra eller melde fra om trakasseringen. I grenselandet mellom hva som er ønsket og uønsket oppmerksomhet, fremstår det rent umiddelbart som rimelig at den fornærmede sier ifra at tilnærmelsen ikke er ønskelig. Det er imidlertid viktig å være klar over at det ikke alltid er uproblematisk å si ifra. Dette gjelder for eksempel i relasjoner hvor partene fortsatt skal arbeide sammen eller hvor det er viktige samarbeidspartnere for virksomheten. Om det kan stilles et krav om tilbakemelding/avvisning, vil avhenge av situasjonen til den som mottar oppmerksomheten.
Hvilken fremgangsmåte som velges når det skal meldes fra, vil få følger for hvordan virksomheten skal følge opp dette videre. Reglene i arbeidsmiljøloven er med dagens regler fordelt slik at det foreligger en «underretningsplikt» til å sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen, jf. aml. § 2-3, 2. ledd, pkt d). Plikten påligger den enkelte arbeidstaker. Mange virksomheter vil ha HMS-rutiner eller retningslinjer som kan benyttes for denne type meldinger. For virksomheter med egen HR-avdeling vil det være naturlig å underrette disse. Selve meldingen kan ha form som en bekymringsmelding eller være muntlig. I lovens forstand er denne type underretning ikke definert som et varsel. Dersom ikke saken blir fulgt opp av virksomheten, kan det sendes en klage til Likestillings- og diskrimineringsnemda. Det er også mulig å melde fra til Arbeidstilsynet. Disse klagemulighetene gjelder også for varslingssaker.
Dersom ikke underretningen fører frem eller blir tatt tak i, vil alternativet være å utforme et formelt varsel i tråd med arbeidsmiljølovens regler, jf. kap. 2A. Her fremkommer at den enkelte, så lenge det skjer på en forsvarlig måte, har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Uønsket seksuell tilnærming vil i de fleste tilfeller være av en slik art at det omfattes av hva som er kritikkverdig. Prosedyren for varsling reguleres i varslingsrutiner. Loven fastsetter at virksomheter med mer enn fem ansatte plikter å utarbeide varslingsrutiner. Rutinene skal være skriftlige, kjent for de ansatte og inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold. Videre skal de regulere fremgangsmåte for varsling og virksomhetens håndtering av varselet.
Som medlem i Juristforbundet, vil den som blir utsatt for uønsket oppmerksomhet i en arbeidsrelasjon, ha krav på bistand fra en advokat. Man kan også få hjelp lokalt fra den tillitsvalgte. Vi kan da bistå i den videre håndteringen av saken og kontakten med arbeidsgiver.
Den samfunnsmessige oppmerksomheten som nå har vært på uønsket seksuell oppmerksomhet, har bidratt til at det bør være enklere å melde fra om disse forholdene. Det har også være drøftet behovet for kontradiksjon for den som det påstås at har utøvet handlingen. Som forbund må vi være bevisst disse situasjonene, slik at man som medlem også får bistand her.
Forbudet vil i uke 3-5 sende ut en medlemsundersøkelse om tema seksuell trakassering til forbundets medlemmer. Undersøkelsen er utarbeidet i samarbeid med JURK. Vi håper flest mulig medlemmer tar seg tid til å svare på undersøkelse.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.