- Jusverdenen er tjent med et bredere persongalleri
Hallvard Øren og Farah Ali skal jobbe for kvinner og mangfold i jusen.
Under Juristforbundets landsmøte i starten av november ble det vedtatt å opprette et kvinneutvalg og et inkluderings- og mangfoldutvalg.
- Det var på overtid. Det er på tide at Juristforbundet tar førersetet og viser jusverdenen hvor viktig det er med inkludering og mangfold, sier Hallvard Øren.
Det er Øren, som til daglig jobber hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som skal lede inkluderings- og mangfoldsutvalget. Farah Ali jobber som advokat i NITO, og har fått æren av å lede kvinneutvalget. De to gleder seg til å ta fatt på oppgaver og forteller at selv om de har noe ulike kampsaker vil de også samarbeide en del.
- Samfunnet og også jusverdenen er tjent med et bredere persongalleri. Vi vil jobbe for variasjon i kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksualitet, sier Øren.
Kartlegge kvinner
Ali forteller at hun begynte på jusstudiet med et ønske om å hjelpe andre, og at hun alltid har vært spesielt opptatt av kvinners rettigheter.
- Det er i dag mange kvinnelige jurister, og det har vært overvekt av kvinner på studiet i flere år. Likevel gjenspeiles ikke dette i toppstillinger, ser hun.
Ali ønsker å vite mer om hvordan type juristjobber kvinnene har i det offentlige.
- Vi vet at det er for få kvinner på partnernivå i det private, men vi bør også kartlegge kvinnelige jurister oppover i det offentlige. Har de like mange lederstillinger som menn eller er det store forskjeller her også? sier hun.
- Og ikke minst: hvorfor er det slik?
Forskjeller etter permisjon
Farah Ali peker på at lønnsforskjellene mellom mannlige og kvinnelige jurister vokser etter foreldrepermisjon, og mener det er viktig å se på hvorfor det er slik.
- Hvorfor har kvinnene lavere lønn og andre type stillinger? Jeg tror ikke vi bare kan skylde på at kvinner velger mer tradisjonelt når de får barn. Det må være mulig å gjøre karriere og få barn, sier hun.
- Juridisk kompetanse viktigst
Hallvard Øren forteller at han ønsker å jobbe for bedre tilrettelegging for de som trenger det i arbeidslivet, og at nedsatt funksjonsevne, etnisitet og seksuell legning ikke skal ha betyning i ansettelsesprosesser.
- Det er den juridiske kompetansen din som skal telle. Jeg mistenker dessverre at hvis det står mellom to ganske like kandidater hvor en for eksempel har nedsatt funksjonsevne i form av dårlig syn eller hørsel vil mange arbeidsgivere velge den andre kandidaten, sier han.
- Kanskje tenker de at det blir for “styrete” å måtte tilrettelegge?
Øren tror de fleste arbeidsgivere vil godt og er flinke til å tilrettelegge for de ansatte hvis det oppstår behov, men at det er vanseligere å komme gjennom nåløyet i en ansettelsesprosess hvis man har behov for tilrettelegging eller skiller seg veldig ut.
Må ikke spørre
I prinsipprogrammet som ble vedtatt av Juristforbundet tidligere i november heter det: «Mangfold og inkludering i arbeidslivet er viktig for Juristforbundet både internt og eksternt. Det er et mål at representasjonen i Juristforbundet skal gjenspeile mangfoldet i medlemsmassen (herunder etnisitet, seksuell orientering, funksjonsevne, mm.)»
Øren understreker at seksuell orientering ikke er en ting det skal spørres om, for eksempel under et jobbinervju.
- Men det er viktig at folk ikke føler at de må skjule noe. Heldigvis er det som regel slik at man er redd for å fortelle noe, men at disse tingene ikke er av beydning for arbeidsgivers syn på deg, sier han.
Han trekker frem et eksempel hvor en nyansatt jurist skulle fortelle sjefen sin at han var i en kjønnsskifteprosess.
- Sjefen tok det helt fint. Han var ansatt på grunn av sin kompetanse og egenskaper, ikke kjønn. Dessverre er det ikke like enkelt på alle arbeidsplasser, sier han.
Både Øren og Ali understreker at de også skal jobbe med problemstillingene internt i Juristforbundet.
- Ikke minst er det viktig at alle medlemmene våre skal føle seg trygge på at de kan gå til sin tillitsvalgte og få hjelp og veiledning, sier Ali.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.