Kvinnedagen: Topptillitsvalgte jurister mener det går altfor sakte fremover på likestillingsområdet
– Kvinnekamp er ikke bare kvinners kamp, men like viktig for oss alle, sier Sverre Bromander og Rannveig Sørskaar, leder og nestleder i Juristforbundet - Stat.
I dag 8. mars er det Den internasjonale kvinnedagen – dagen som brukes til å markere kvinners kampsaker og rettigheter. Men har egentlig denne dagen noe for seg lenger? spør vi leder og nestleder i Juristforbundet – Stat, Sverre Bromander og Rannveig Sørskaar. Det har den i aller høyeste grad, mener de to.
– Dette er en særdeles viktig dag. Vi har kommet lang her i Norge, men vi har ikke kommet langt nok. Vi er ikke i mål, sier de to tillitsvalgte juristene.
– Kjønn skal aldri slå uheldig ut og det skal aldri være en hindring. Her, som andre steder, er ingen trygge før alle er trygge. Det er nedslående å ikke komme med noen skikkelig gode nyheter når vi skal uttale oss på kvinnedagen, men forskning viser at det vi tror går seg til etter hvert, faktisk ikke gjør det, sier Bromander.
De viser blant annet til lønnsundersøkelsen utført av Kvinneutvalget i Juristforbundet. Den viser at lønnsgapet mellom kvinner og menn ikke synker, men øker.
– Og lønnsgapet blir større for hvert barn kvinnelige jurister får. Likestillingsarbeidet går altså ikke bare sakte, det kan tyde på at det også går feil vei i noen bransjer, sier Sørskaar.
Diskriminering ved graviditet
Hun viser også til en undersøkelse av graviditetsdiskriminering i arbeidslivet, gjort av Arbeidsforskningsinstituttet AFI på vegne av Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ifølge undersøkelsen synker ikke forekomsten av graviditetsdiskriminering.
– Diskriminering i forbindelse med graviditet og foreldrepermisjon er et kvinneproblem, men menn møter også utfordringer. Mange opplever at sjefer ser negativt på at man tar ut «ekstra» permisjon, sier Sørskaar, som til daglig arbeider i Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Ifølge undersøkelsen skjer ofte slik diskriminering ubevisst. Det er et poeng de to er opptatt av.
– Det er positivt at arbeidsgivere ikke ønsker å diskriminere, men det er særdeles urovekkende at det skjer selv om det ikke er ønsket eller villet. Det betyr at den er kulturell, sier Bromander.
– Undersøkelsen tyder på at dette er vår kultur og at diskriminering rett og slett er måten vi gjør det på hos oss. Det sitter tydeligvis så i ryggmargen å forskjellsbehandle at det bare skjer, selv om det ikke er ønsket. Men det kan bare ikke fortsette slik.
Normer og strukturer
Sørskaar mener forskjellsbehandling mellom kvinner og menn i arbeidslivet ofte er knyttet til normer, strukturer og kulturer.
– Området er godt lovregulert, men det er vanskelig å endre gjennom lovregulering alene. Det er tydeligvis ikke stor nok vilje til å ville følge loven. Dersom det er manglende kunnskap om loven, vil vi på det sterkeste anbefale å oppsøke hjelp til å følge loven. Her må kulturen endres, og den må jobbes med.
De to mener sakene viser at Kvinnedagen er en viktig dag.
– Og vi mener dette er vår felles kamp. Derfor vil vi vise at vi står her, skulder ved skulder. Kvinnekamp er ikke bare kvinners kamp, men like viktig for oss alle.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.