Bygger opp nytt stort volum av lovkommentarer
Karnov har i samarbeid Lovdata meldt seg på i konkurransen om det norske markedet for rettsinformasjon.
Lovdata, Gyldendal Rettsdata og Universitetsforlagets Juridika er alle velkjente «verktøy» for norske jurister og advokater. Denne høsten kom også Karnov på banen som ny aktør, gjennom et samarbeid med Lovdata.
Mange husker de gule Karnov-bøkene som lenge fantes i norske juristers bokhyller, men som forsvant da det danske forlaget trakk seg ut fra Norge på slutten av 90-tallet. Nå er Karnov, som er en stor leverandør av rettsinformasjon i Danmark og Sverige, tilbake i Norge gjennom en samarbeidsavtale med stiftelsen Lovdata, som gjør at Karnovs kommentarprodukter er integrert i Lovdata Pro.
– Vi har bygget opp helt nye kommentarutgaver. Det er flere velkjente profiler som skriver, men også mange nye og yngre eksperter. Det er gjort et stort løft, sier Karnovs styreleder Knut Brundtland.
– Dette arbeidet har hatt en enorm fremdrift og volumet har blitt stort. Dette har kommet langt på kort tid, sier Lovdatas direktør Odd Storm-Paulsen.
Andre aktører, som Gyldendal Rettsdata har blant annet Norsk Lovkommentar i sin Rettsdata-portal, og Juridika har sin katalog av faglitteratur. – Blir det tøffere konkurranse om kundene nå?
– De forskjellige plattformene og produktene er ulike og gir deg ulike ting. Lovkommentarer som vi har bygget fra bunnen nå er helt nytt. Det er veldig hyggelig at så mange forteller at de er glade for å være med å skrive, sier Brundtland.
– Det har verdi i seg selv at det kommer flere kommentarer til de samme lover og forskrifter, sier Odd Storm-Paulsen.
EU/EØS-rett
Lovdata-direktøren forteller at samarbeidet med Karnov er interessant fordi det gjennom flere år har blitt etterlyst lovkommentarer på Lovdataportalen.
– Lovkommentarer er forlagsvirksomhet og ikke vårt kjerneområde. Vi har hatt og har et lenkesamarbeid med andre aktører i markedet, som er nyttig for brukerne. Ved at Karnov publiserer direkte på Lovdatas plattform får brukerne av Karnovs kommentarer tilgang til søk og arbeidsverktøy som de allerede har lang erfaring med fra Lovdata Pro, og de slipper å sette seg inn i et helt nytt verktøy.
Lovdata har fra tidligere samarbeidet med både Universitetsforlagets Juridika og Fagbokforlagets arbeidsrett.no.
Knut Brundtland sier Karnov har inngått en tiårs avtale med Lovdata.
– Vi har valgt Lovdata fordi det er det mest relevante stedet å jobbe med rettskilder for oss, sier han.
Brundtland mener kommentert EU-rett blir et viktig bidrag.
– Jeg vil trekke fram vår tilgjengeliggjøring av EU/EØS-rett. Jeg har i over tjue år undret meg over hvor lite innarbeidet dette er i norske juristers tankegang. De fleste jurister er generalister og EU/EØS-rett er noe det er viktig å tenke gjennom og ha med seg hele veien. Å kunne EU-rett er en trumf i kortstokken for en advokat. Den såkalte NAV-skandalen illustrerer jo viktigheten av det.
– Hvilke erfaringer tar dere med fra Danmark og Sverige?
– Det går på systematikk, arbeidsform og teknologi. Over tid ser jeg for meg interaksjon mellom forfattere fra ulike land og også et nordisk analysemiljø. Det er mange felles berøringspunkter, sier Brundtland.
– Behov for veiledning
I 2016 mottok stiftelsen Lovdata Rettssikkerhetsprisen for sitt arbeid med å styrke rettssikkerhet og likhet for loven gjennom økt innsikt i lov- og regelverk. – «de fleste rettsanvendere kan i dag vanskelig tenke seg en hverdag uten Lovdata», sa juryen for prisen den gang.
– Å gjøre rettskilder tilgjengelig handler om rettssikkerhet. Advokater og jurister må ha gode systemer for dette og sammen setter vi nå en ny standard for publisering og presentasjon av lovkommentarer, sier Odd Storm-Paulsen.
– Hva med tilgang for flere?
– Vi har en viktig rolle også utenfor det profesjonelle markedet. Lovdata har nær femti millioner oppslag i året på de åpne sidene som gir gratis tilgang til lover, forskrifter og annen juridisk informasjon. Mer informasjon er blitt fritt tilgjengelig de siste årene og mer blir det.
– Men rettssikkerhet handler også om å navigere i alt dette og det er behov for veiledning og gode verktøy for jurister og advokater.
Knut Brundtland mener samarbeidet styrker Lovdatas posisjon.
– Vi er veldig stolte av det vi gjør med Lovdata. Jeg tenker at bedre effektivitet og tilgjengelighet gjør at antallet advokattimer kan gå ned i mange tilfeller. Lavere kostnader på grunn av færre advokattimer – som kommer kundene til gode – vil også være et bidrag til rettssikkerheten.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.