Regjeringsplattform: Frivillig reversering av sammenslåtte domstoler og juridisk rådgivning på lokale servicetorg
Dette blir justispolitikken for den nye regjeringen
Hurdalsplattformen, som danner grunnlaget for den nye Arbeiderparti/Senterparti-regjeringen, er lagt fram onsdag.
Det har knyttet seg spesielt stor spenning til hva plattformen vil si om domstolsreformens strukturdel – det vil si sammenslåing av rettskretser. Begge partier gikk til valg på at de ønsket å reversere reformen.
I Hurdalsplattformen heter det at den nye regjeringen ønsker å «gjeninnføre strukturen for domstolene før domstolsreformen av 2021», men med et viktig unntak:
Reverseringen skal ikke gjelde for domstoler der «domstolsleder, kommunene i rettskretsen og de ansatte gjennom sine tillitsvalgte er enige om å opprettholde dagens struktur», heter det.
Hvem som får det avgjørende ord er ikke klart.
Urimelige salærkrav
I et punkt i plattformen heter det også at man skal «legge til rette for at domstoler kan samarbeide bedre, og greie ut hvordan mindre domstoler kan styrkes for å gjøre de mindre sårbare.»
Det er også et punkt om at man skal «redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak av domstolene for særlig utsette grupper, øke bruken av mekling, redusere tidsbruken i domstolene og gjøre det enklere for domstolene å redusere urimelige salærkrav.»
Lokale servicetorg
Et annet punkt i plattformen handler om etablering av det som kalles «nærtjenestesentre».
I plattformen heter det at man skal «igangsette et pilotarbeid i form av nærtjenestesenter, for økt tilgang til statlige tjenester, for eksempel utskriving av pass og førerkort» men også «tjenester som juridisk rådgivning gjennom etablering av lokale servicetorg.
LES OGSÅ: Domstoladministrasjonens tanker om lokale rettssentra
Her er noen andre punkter fra Hurdalsplattformen:
Evaluere effektene av nærpolitireformen og legge fram en konkret plan for å styrke politiets nærvær i hele landet, inkludert hensynet til lokalt nærvær i byene, mer ressurser til politidistriktene og økt grunnbemanning.
Opprette polititjenestesteder i dialog med kommunene og politidistriktene på steder der det er et lokalt ønske om det, og geografiske faktorer eller kriminalitetsbildet tilsier at det bør opprettes. Det skal opprettes 20 nye tjenestesteder, og arbeidet skal starte i 2022.
Gjennomgå Politidirektoratets oppgaver, mandat og ressurser for å sikre at innretningen på arbeidet deres er hensiktsmessig organisert, og vurdere å omfordele oppgaver til Justisdepartementet, særorgan og politidistrikt, og omfanget av Politidirektoratets avgjørelsesmakt.
Styrke politiets tjenestesteder med forebyggende avdelinger , flere oppgaaver og ressurser. Sikre en minimumsbemanning per tjenestested og at tjenestene er tilgjengelige alle hverdager, hele året.
Styrke kapasiteten til å kjempe mot cyberkriminalitet, inkludert overgrep på nett og datakriminalitet.
Gjennomføre et etterforskningsløft og styrke påtalemyndigheten.
Legge fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner
Utrede hvordan det kan innføres en endring i straffeloven slik at ordlyden speiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt, og legge fram forslag om det.
Bygge opp en permanent og dedikert innsats mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk i særorgan og politidistriktene.
Redusere soningskøen, utvide kriminalomsorgen med flere fengselsplasser og opprettholde en desentralisert struktur for fengsel og friomsorg. Styrke innholdet i soningen.
Avvikle praksis med at barn under 18 år blir fengslet i ordinære fengsel, og utvide og styrke ungdomsenhetene.
Iverksette arbeid knyttet til kriselover slik at Stortinget og regjeringen kan vareta sitt ansvar og sin handlekraft i ulike krisescenarioer uten at det går på bekostning av rettsstatlige prinsipper.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.