Fikk Rettssikkerhetsprisen for sitt arbeid for innsatte
Advokat Maria Hessen Jacobsen og psykiater Randi Rosenqvist hedret med gjev pris under Rettssikkerhetskonferansen.
De to fikk utdelt Rettssikkerhetsprisen da Rettssikkerhetskonferansen ble arrangert i Gamle Logen i Oslo i går ettermiddag. Maria Hessen Jacobsen og Randi Rosenqvist fikk prisen for sin innsats for å ivareta rettssikkerheten til, og bedre soningsforholdene for, innsatte i norske fengsler.
– Prisvinnerne har på hvert sitt vis gjort en årelang og iherdig innsats for å ivareta rettighetene til innsatte i norske fengsler. Begge har markert seg som klartenkte og prinsipielle samfunnsdebattanter, som uten å vike hever stemmen for personer som resten av samfunnet verken vier særlig omtanke eller oppmerksomhet, sa juryleder Anders Anundsen under prisutdelingen.
Prisvinnerne lovet at de kommer til å fortsette innsatsen for innsattes rettssikkerhet.
– Vi er ikke ferdige, sa Maria Hessen Jacobsen.
– Rettsstaten er ikke bedre enn sitt svakeste ledd, sa hun og beskrev det som en skam at det må dommer mot staten til for å endre ulovlige visitasjoner og skadelig isolasjon.
Psykiater Randi Rosenqvist tok for seg de psykisk syke fangene i sitt innlegg og fortalte om både budsjettnedskjæringer i kriminalomsorgen og at mye alvorlig psykisk sykdom ikke fanges opp eller behandles.
– Dette skal jeg fortsette å mase om, selv nå som jeg er pensjonist, sa Rosenqvist.
Media og kriminalsaker
Under konferansen ble også spørsmålet om mediene påvirker utfallet av straffesaker drøftet av NRKs krimkommentator Olav Rønneberg, etterretnings- og etterforskningsleder Grete Lien Metlid og advokat Jon Anders Hasle.
Dessuten ble fjorårets rettssikkerhetspris debattert. Den gikk til rettsstaten Norge, representert ved de fire statsmaktene, for måten rettsstaten håndterte koronakrisen.
Tildelingen førte til mye debatt og i Gamle Logen møttes fjorårets jurymedlem Jon Wessel-Aas og en kritisk professor Hans Fredrik Marthinussen til diskusjon om hvordan rettsstaten hadde klart seg gjennom koronapandemien.
Andre temaer under konferansen onsdag var juridisk kompetanse i kommunene. Leder av Juristforbundet – Kommune, Benedicte Gram-Knutsen, og helse- og omsorgssjef Anne Berit Vullum i Sunndal kommune tok for seg behovet for jurister og juridisk kompetanse når rettssikkerheten skal sikres ved kommunal tjenesteyting.
Førsteamanuensis Sofie Høgestøl, advokat Nils Christian Nordhus og forsker Asle Toje holdt innlegg om fremmedkrigere og folkerett. Og advokat Claude A. Lenth holdt et foredrag om barns personvern i sosiale medier.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.