Avtroppende likestillingsombud bekymret for menns levekår
Når Hanne Bjurstrøm slutter etter nær seks år som likestillings- og diskrimineringsombud er det med en bekymring for gutter og menns levekår i årene som kommer.
Bjurstrøm sluttet som ombud for å begynne i sin nye jobb som nestleder i Arbeidsretten i oktober. Før hun begynner i sin nye jobb, ba vi henne kaste et blikk over skulderen.
Bekymringen for fremtiden for mange gutter og menn bringes til overflaten da vi spør henne hvilke saker hun mener det vil være viktig for det neste likestilling- og diskrimineringsombudet (LDO) å sette fokus på i årene som kommer.
– Jeg mener det er veldig viktig at det nye ombudet selv definerer hvilke saker som skal prioriteres, men jeg ville gjerne sett mer på gutter og menns levekår i det norske samfunnet, sier Hanne Bjurstrøm.
Hun forteller at hun har merket seg at mange gutter og menn taper på flere fronter, og at hun ser en gryende bevissthet rundt dette som et aktuelt samfunnsproblem.
– Gutter og menn tar mindre utdanning. De gjør det dårligere enn jenter og kvinner på skolen. Menns psykiske helse er stadig dårligere, og vi vet at menn har mye høyere selvmordsrate enn hva kvinner har. Vi vet også at menn er dårlige til å snakke sammen om sine problemer, at mange lever alene, og at mange menn ikke får barn. Hvis ikke samfunnet forholder seg mer offensivt til denne problemstillingen fremover, kommer vi til å stå overfor et stort uløst problem, sier Bjurstrøm til Juristen.
Problematisk «håndhilse-sak»
Mange begivenhetsrike år som ombud etterlater mange minner, og vi ønsker å få et aldri så lite innblikk i Bjurstrøms erfaringer.
– Hva har festet seg spesielt godt i din hukommelse etter nær seks år som likestillings- og diskrimineringsombud?
– Det er vanskelig å trekke frem noen spesielle spørsmål, da ombudet har et stort mandat og det har vært mange viktige saker. Det er mange grupper som utsettes for forskjellsbehandling og diskriminering, som ikke får den oppmerksomhet de fortjener, blant annet fordi mediene ikke fanger dem opp. Her har jeg særlig vært opptatt av rettighetene til kvinner i fengsel, og til utviklingshemmede. Noen saker skaper voldsom offentlig debatt, for eksempel saker hvor hensynene til religionsfrihet og kjønnslikestilling kolliderer. Den såkalte håndhilsesaken skapte en debatt det var krevende å stå i, sier Bjurstrøm.
Hun viser til saken hvor det ble satt på dagsorden at noen muslimske menn ikke håndhilser på kvinner.
– Dette står i kontrast til forventningene i Norge i forhold til kjønnslikestilling, sier Bjurstrøm. Tilsvarende debatt skaper spørsmålene om transpersoners rettigheter opp mot deler av det feministiske miljøet i Norge. Debatten er utrolig polarisert, og tidvis hatefull. Det har slått meg flere ganger hvor dårlige vi er til å diskutere vanskelige spørsmål hvor ulike rettigheter står mot hverandre, og hvordan vi ofte mangler vilje og evne til å se motpartens situasjon og tolke utsagn i beste mening.
Personlig rolle
– Hvilke råd har du til din etterfølger?
– Jeg mener man skal være veldig forsiktig med å gi råd til sin etterfølger. Stillingen som ombud er veldig personlig. Etter mitt syn er det imidlertid viktig å prioritere noen utvalgte saker, og forfølge dem opp med alle tilgjengelige virkemidler. Norge er et land som har kommet veldig langt når det gjelder likestilling, og de sakene som gjenstår gjør det nettopp fordi de er vanskelige å gjøre noe med. Og skal du få gjort noe med ting som er vanskelige å gjøre noe med så må du konsentrere innsatsen.
– Er det saker du mener folk bør ta opp gjennom ombudet, som ikke, eller i liten grad, tas opp med ombudet i dag?
– Ombudet mottar mange veiledningssaker, og har analysert hvem som tar kontakt. Det viser seg at man får få saker som omhandler nasjonale minoriteter. Dette er grupper som er gjenstand for mange fordommer og diskriminering. Også tror jeg vi trenger å høre flere unge fra minoritetsmiljøet.
Likestilling
– Kan du si noe om likestillingen i Norge, hvilken retning tar den, og hvorfor?
– Når vi snakker om likestilling så snakker vi om veldig mye. Ofte tenkes det på likestilling mellom kjønnene. På dette området er vi kommet veldig langt i Norge. Men fortsatt er det noen vesentlige utfordringer, blant annet at kvinner jobber mye deltid, og at kvinner har lavere lønn enn menn. Lovverket er godt nok, men det handler om gjennomføringen av dette, og det handler om betydningen av personlige valg folk gjør.
– Vi har et kjønnsdelt utdannings- og arbeidsliv, hvor kvinner ofte befinner seg i lavtlønnsyrker. Familiene organiserer seg ofte på en slik måte at det er kvinner som har hovedansvaret for omsorgsoppgavene. Dette får betydning for kvinners lønn og karriere. Jeg har tatt til orde for en todeling av foreldrepermisjonen og fått veldig mye motbør fra mange miljøer. Men jeg tror vi må prøve ut nye virkemidler dersom vi skal få kjønnslikestillingen inn i en ny fase.
– Og så må samfunnet anerkjenne den diskrimineringen som personer med nedsatt funksjonsevne er gjenstand for. Denne gruppen er Norges største minoritet.
– Hvilke tanker gjør du deg om jobben i Arbeidsretten?
– Jeg gleder meg til å ta fatt på viktige oppgaver i en domstol som har betydning for veldig mange.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.