Skuffet over at domstolsreformen blokkeres: – Vil koste svært mye å drive skikkelig med dagens struktur
Leder av Dommerforeningen har liten tro på at det blir nok penger til å oppfylle domstolenes samfunnsoppdrag dersom dagens rettskretser beholdes.
I dag ble det klart at Ap, FrP, Sp og SV sier nei til forslaget om å redusere antall rettskretser i Norge.
Det gjelder også det alternative forslaget om å beholde alle rettslokalene, men likevel redusere antall kretser. De fire partiene, som har flertall på Stortinget, gjør det klart at de kommer til å stemme imot dette.
– Med regjeringens forslag holder vi kun på byggene, men ikke innholdet, sier Lene Vågslid (Ap), leder av justiskomiteen til NTB.
Til Rett24 sier Vågslid at man heller må diskutere hva man kan gjøre med økonomien og sier problemet i domstolene er underfinansiering.
Dommerforeningens leder Wiggo Storhaug Larssen sier ikke nei til bedre finansiering av domstolene, men mener det er urealistisk å tro det kommer nok midler til å drive retts-Norge på en god måte og samtidig beholde dagens struktur og antall kretser.
– Å fortsette med gammel struktur vil koste svært mye hvis vi skal løse samfunnsoppdraget vårt skikkelig, sier han.
– Skuffet
Dommerforeningen støtter forslagene om færre rettskretser og Larssen mener dagens utspill er dårlig nytt for domstolene.
– Jeg er skuffet over at politikerne ikke lytter når domstolene forteller at samfunnsoppdraget ikke kan utføres skikkelig innenfor dagens struktur. En ny struktur er medisinen som må til, sier han til Juristen.
– At dette nå blokkeres løser ingen problemer i domstolene. Det er et sterkt behov for å allokere ressursene slik at vi kan oppfylle de kravene Stortinget selv stiller.
Han er også bekymret for dommerrekrutteringen dersom det ikke lages større kompetansemiljøer. Det samme gjelder ressurser til etterutdanning og mulighetene for moderat spesialisering.
Ressurssituasjonen diskutert lenge
Domstolenes ressurssituasjon har vært diskutert lenge. Juristforbundets president Håvard Holm, som har vært lagdommer i Borgarting i en årrekke, har tidligere sagt at man må ha en grunnleggende diskusjon om hvordan vi skal klare å opprettholde rettsstaten.
– Det har vært en kronisk manglende vilje til å gjøre noe. Dette har vært en situasjon så lenge jeg har vært dommer, og startet trolig allerede etter to-instans reformen. Det har vært et stadig tilbakevendende tema, sa han til Juristen den gang.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.