Rettshjelpsutvalget vil ha mer effektiv behandling av barnesaker
Rettshjelpsutvalget har levert NOU-en «Likhet for loven».
Rettshjelpsutvalget leverte klokka 10 i dag «NOU 2020: 5 Likhet for loven: Lov om støtte til rettshjelp» til justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Leder av utvalget, tingrettsdommer Ingebjørg Tønnesen, åpnet med å kalle rettshjelpsordningen for en «bærebjelke» i rettsstaten, men at dagens ordning er et «lappeteppe» av ulike bestemmelser og er moden for utskiftning.
Forslaget til den nye rettshjelpsloven er i sin helhet rettet mot personer som ikke selv har økonomi til å kjøpe advokattjenester.
Trakk frem tre momenter
Tønnesen trakk frem tre viktige momenter fra NOU-en under pressekonferansen:
- Utvalget vil endre de øknomiske vilkårene for rettshjelp
- De mener flere må få mer rettshjelp tidligere
- Fylkesnemnder og domstoler må behandle barnesaker mer effektivt
Tønnesen påpekte at seks av sju utvalgsmedlemmer anbefaler å videreføre dagens innretning, hvor personer som fyller de økonomiske vilkårene har krav på rettslig bistand innenfor de prioriterte saksområdene.
Den rettslige bistanden gis av privatpraktiserende advokater.
Tidligere leder av Gatejuristen, Cathrine Moksness, har skrevet en dissens til ny rettshjelpsordning der hun tar til orde for at rettssentere i Jusshus skal levere rettshjelp og at det dessuten skal utvikles bedre rettshjelpstilbud til barn og unge.
25 prosent av befolkningen
Utvalget peker blant annet på at dagens øknomiske vilkår for rettshjelp har stått uendret siden 2003 og at det i 2017 bare var ni prosent av den voksne befolkningen i Norge som fylte de øknomiske vilkårene for fri rettshjelp.
Utvalget foreslår at ordningen skal omfatte 25 prosent av den voksne befolkningen.
“I tillegg til økt dekningsgrad innebærer forslagene endringer som skal sikre at ordningen treffer dem som trenger det mest. Inntekt og formue skal vurderes samlet, etter et mer finmasket system enn i dag,” skriver de i NOU-en.
Utvalget peker på at forslagene til endringer i de økonomiske vilkårene for rettshjelp ikke bare handler om at flere personer skal falle inn under ordningen.
“Forslagene handler også om at de som kvalifiserer for rettshjelp, skal motta en ytelse som i større grad er tilpasset deres økonomiske bæreevne. Dagens ordning er preget av absolutte skiller, hvor en person som akkurat fyller de økonomiske vilkårene for rettshjelp, vil være langt bedre rustet i en rettslig prosess enn en person som akkurat ikke fyller dem.
Løses tidligere
Videre peker utvalget på at mange opplever at omfanget av den rettslige bistanden de mottar før saken bringes inn for retten, ikke er tilstrekkelig.
En tidlig løsning av rettslige konflikter medfører store gevinster både for de involverte partene og for samfunnet. Etter utvalgets syn stimulerer ikke dagens rettshjelpsordning til en tidlig løsning av konflikter, skriver utvalget.
Utvalget foreslår derfor å øke rammene for den rettshjelpen man kan motta utenfor domstolene, og å stramme inn tidsbruken i domstolene.
Flere saker
Etter dagens rettshjelpsordning har personer som oppfyller de økonomiske vilkårene, krav på rettshjelp i blant annet foreldretvister, skiftesaker, arbeidsrettssaker, husleiesaker, personskadesaker og trygdesaker.
Rettshjelpsutvalget foreslår å videreføre alle disse, men foreslår på noen av områdene utvidelser.
Blant annet ønsker de at krav om utbetaling av lønn og feriepenger skal falle inn under kategorien arbeidsrettssaker, og at husleiesaker også omfatter en del andre former for tvangsfravikelse enn i dag.
“I tillegg til dette foreslår utvalget at det skal gis støtte til rettshjelp i sosialsaker og i saker om oppheving av gjeldsordning” skriver de.
Takket for arbeidet
Justisminister Monica Mæland takket utvalget for arbeidet med NOU-en som er på rundt 300 sider.
- Vi må ha et regelverk i takt med tiden. Dette er viktig for en rettsstat som Norge. Vi skal nå sette oss inn i forslagene og lese dem nøye, sa hun.
- Vi skal ta oss tid til å gjøre et grundig arbeid, selv om vi ikke skal bruke mer tid enn nødvendig.
Juristforbundet ser stort behov for veiledning
Håvard Holm, president i Juristforbundet, kommenterer at forbundet er glad for det arbeidet som er gjort og ser frem til å arbeide videre med disse spørsmålene i forbundets organer.
Holm trekker frem at du i dag ikke har krav på fri rettshjelp dersom du tjener mer enn kr. 246 000 brutto per år, og mener de økonomiske grensene for støtte til rettshjelp må justeres årlig tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden, og at det må gjøres fradrag for forsørgerbyrde.
Nå betales det stykkpris for advokatbistand under ordningen for fri rettshjelp, men timepris etter salærsatsen for å føre saker for retten. Utvalgsleder Tønnesen uttalte at dette virker prosessfremmende og ønsker en annen finansieringsordning.
– Vi ser behovet for rettslig prøving av en del saker, men ønsker at flest mulig saker løses på et tidlig stadium, før de kommer til retten. Da må ikke finansieringen stimulere til flere rettssaker. Vi ser frem til en debatt om dette i tiden fremover, sier Holm.
Holm trekker videre frem en undersøkelse Respons Analyse gjennomførte for Juristforbundet for et par år siden.
Den viste at bare 57 prosent av befolkningen vet hvor de skal henvende seg for å få juridiske råd, og enda færre, 39 prosent, vet at saksbehandlere i offentlige etater har plikt til å gå dem juridisk veiledning i saken deres.
I undersøkelsen kom det også frem at 60 prosent ikke vet hvor de kan henvende seg for evt. å få fri rettshjelp. Kun 30 prosent mener at ordningen med fri rettshjelp til personer med lav inntekt er god nok.
– Vi mener dette viser at behovet for lavterskeltilbud om rettsråd som supplement til det grunnleggende tilbudet om bistand fra advokat. Frivillige rettshjelptiltak finnes allerede noen steder i landet, men sviktende finansiering gjør at behovet på ingen måte er dekket. Forutsigbare offentlig tilskudd må til for å sikre og utvide driften, mener Holm.
Oppnevnt i 2018
Rettshjelpsutvalget ble oppnevnt i oktober 2018 for å gjennomgå rettshjelpsordningen. Det var da ti år siden ordningen var vurdert.
Disse sitter i utvalget:
- Ingebjørg Tønnessen, dommer i Oslo tingrett, Oslo (leder)
- Merete Smith, generalsekretær i Den Norske Advokatforening, Oslo
- Torgeir Røinås Pedersen, advokat, Fredrikstad
- Tone Ognedal, førsteamanuensis ved økonomisk institutt ved UiO, Oslo
- Magnus Aarø, leder i fylkesnemnda i Møre og Romsdal, Molde
- Kristian Andenæs, professor emeritus ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO, Oslo
- Cathrine Moksness, tidligere leder i Gatejuristen, Oslo
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.