Dommerforeningen støtter innstillingen om domstolstruktur
Dommerforeningen kan i det vesentlige slutte seg til forslagene til ny struktur som er foreslått av Domstolkommisjonen.
Det melder Den norske Dommerforening i en pressemelding etter at Domstolkommisjonens delinnstilling om fremtidig domstolstruktur i Norge ble lagt fram tidligere i dag.
«Dommerforeningen har forståelse for at mange av forslagene vil berøre flere av våre medlemmers arbeidssituasjon. Samfunnsforholdene har likevel endret seg siden siste strukturreform», skriver dommerne.
Nye krav
Dommerforeningen mener at:
- Mer tidkrevende og komplekse saker og økt internasjonalisering stiller krav til endring for å opprettholde kvaliteten på domstolenes avgjørelser.
- Det er viktig at domstolene får en størrelse som gjør at det kan etableres gode fagmiljø i de enkelte domstoler. Det vil også reduserer sårbarhet ved sykdom og annet fravær.
- Det er nødvendig at etterutdanning og annet kompetansearbeid kan gjennomføres uten at saksavviklingen rammes.
- Større enheter gjør at det kan legges til rette for en moderat spesialisering av dommere. Særdomstolsutvalget pekte på behovet for spesialisering av dommere som behandler saker om barn. Etter Dommerforeningens syn ivaretar forslaget også det hensynet.
- Større domstoler vil bidra til å sikre rekrutteringen av dommere.
- Forslaget vil også kunne bidra til gjennomføring av digitaliserte domstoler over hele landet og til gjennomføring av bevissikring i form av lyd- og bildeopptak.
Les her: Dette forslår kommisjonens flertall når det gjelder tingrettene
Store avstander
I pressemeldingen anbefaler Dommerforeningen 8-10 dømmende årsverk per domstol.
«Forslaget til flertallet i Domstolkommisjonen ivaretar disse hensyn på en god måte. Flertallets forslag med en struktur på 22 tingretter og med 30 bemannede rettssteder sikrer også den nødvendige tilgang til domstolene for innbyggerne», skriver Dommerforeningen.
Når det gjelder utfordringer med store avstander, særlig i Nord-Norge, mener Dommerforeningen at også dette er ivaretatt på en god måte i innstillingen. Det samme gjelder den samiske dimensjonen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.