Tok dissens i rettshjelpsutvalget
Cathrine Moksness tok dissens i utvalget som i dag leverte NOUen Likhet for loven.
I dag leverte utvalgsleder i Rettshjelpsutvalget NOUen “Likhet for loven” til justisministeren.
Tidligere leder av Gatejuristen, Cathrine Moksness, har skrevet en dissens til ny rettshjelpsordning. Hennes forslag består av tre hovedelementer:
- Etablering av rettssentre
- Et landsdekkende rettshjelpstiltak for barn og unge basert på frivillig innsats
- Samlokalisering av ulike rettshjelpstiltak i «Jusshus»
– Mitt forslag til ny modell har som formål å hente ut ressursene som finnes blant advokater, jurister, frivillige og andre i et samspill mellom privat, offentlig og ideell sektor og der rettssikkerhet, kvalitet, effektivitet og lett tilgjengelighet er blant kjennetegnene, sier hun til Juristen.
– Likhet for loven er en menneskerett. De som ikke har råd til advokat har også rett til hjelp. Mange står i dag utenfor rettstaten, spesielt barn og unge. Derfor må hjelpen være lett å få og finne.
Hun mener at rettssikkerheten i det norske samfunnet ikke er god nok i dag.
– Både forskning, andres erfaringer og erfaringer jeg har selv som tidligere leder av Gatejuristen, Barnas Jurist og Ung Økonomi viser at mange verken er klar over rettighetene sine eller evner å hevde dem. Særlig er jeg bekymret for rettssikkerheten for barn og unge. De er sårbare, de er det kjæreste vi har og de er vår viktigste ressurs, sier hun.
– Samspill privat og offentlig sektor
Hun sier forslaget om ny modell har som formål å hente ut ressursene som finnes blant advokater, jurister, frivillige og andre i et samspill mellom privat, offentlig og ideell sektor.
– Vi har mange engasjerte og kompetente mennesker i Norge som ønsker å bidra med frivillig arbeid. Vi må organisere oss på en bedre måte for å utnytte disse ressursene. Skal vi lykkes i ambisjonene med bedre rettshjelp må vi teste ut nye modeller, samle og systematisere nye erfaringer, og styrke forskningsmiljøenes evne til å analysere og bearbeide disse, samt hente kunnskaper fra andre land.
Rettsentre
Hun forteller at kjernen i forslaget om rettsentrene er å iverksette en utvikling med statlige rettssentere innenfor geografisk begrensede områder med sikte på at ordningen skal bli landsdekkende.
– Rettssentrene skal bemannes med advokater, jurister og andre. Sistnevnte skal kurses for å kunne ta imot publikum og utføre andre oppgaver. Rettssentrene skal samarbeide med og kunne henvise til andre rettshjelpere, det vil si advokater og frittstående rettshjelpere. Eksempler på det siste er studentrettshjelptiltakene, forbrukerorganisasjoner og det nye landsdekkende rettshjelptiltaket for barn og unge som jeg foreslår å utvikle.
Barn og unge
Når det gjelder rettshjelp til barn og unge, sier hun:
– La oss først utvikle frivillighetsmodellen for å hjelpe barn og unge fordi behovet er størst i denne gruppen. Når ordningen er velfungerende kan den utvides til å favne andre sårbare grupper som har behov for en tjeneste som er spesielt innrettet for dem. Det som preger disse gruppene er at terskelen for å oppsøke hjelp er for høy for mange, tjenesten må komme til dem – der de er.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.