Vil tilby gratis rettshjelp for studenter
Jusstudent Aksel Høymo fikk SiOs idépris og 100.000 kroner til å videreutvikle «Lommejuristen». - Jussen er for alle, men den når ikke helt frem, sier han.
Da Aksel Høymo begynte å studere juss oppdaget han fort at det veldig ofte kom enkle juridiske spørsmål fra både venner, familie og folk han møtte på fest.
- Det kunne være om husleie, arv, arbeidskontrakter. Jeg skjønte etter hvert at størsteparten av spørsmålene egentlig hadde ganske enkle svar. De trengte som regel bare hjelp til å finne frem til en hovedregel, forteller Høymo, som nylig leverte masteroppgaven og nå er ferdig utdannet jurist.
Etter noen år på studiet syntes Høymo han hadde svart på de samme spørsmålene så mange ganger at han begynte å fundere på hvordan man best mulig kan tilby enkel juridisk hjelp til folk flest.
- Jeg tenkte mye på hvordan enkle juridiske spørsmål og svar kunne automatiseres og gjøres mer tilgjengelig. Jussen er for alle, men den når ikke helt frem. Folk finner ikke frem, Google er en jungel, sier han.
LES OGSÅ: Justify vil gjøre det enkelt og billig for hvem som helst å lage et godt testamente
«Lommejuristen»
Etter hvert ble tankene sakte men sikkert til ideen «Lommejuristen» - en app som skal tilby gratis og enkel rettshjelp, i første omgang for studenter. 27-åringen håper appen kan være et første steg på veien for studenter som har juridiske spørsmål som ikke nødvendigvis krever en jurist.
- Vi starter med typiske utfordringer en student kommer opp i, men hvor det en manko på juridisk hjelp, som husleieloven og arbeidsrett, sier Høymo.
Han forklarer at brukeren vil går gjennom en slags elimineringsprosess, hvor man svarer på noen spørsmål for å komme frem til de riktige spørsmålene og svarene.
- Hvis man ikke kan noe om jus er det vanskelig å stille de rette spørsmålene. Her vil de for eksempel guides steg for steg slik at svarene de får opp i størst mulig grad handler om deres situasjon slik at de kan sette seg inn i regler og rettigheter, forteller han.
LES OGSÅ: Jusstudentene fikk bootcamp i programmering før de utviklet arveprogram
Fikk idépris
Underveis har Høymo fått drahjelp av et par juristvenner og en god venn som er dataingeniør. 14. januar vant han Studentsamskipnaden SiOs idékonkurranse og fikk 100.000 kroner til å videreutvikle ideen.
Prisen deles ut annenhvert år og pengene skal hjelpe til å relaisere “en idé som kommer studenter til gode, enten det er en større gruppe eller Oslo som studentby.”
- Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over at jeg vant, og at pengebidraget er såpass høyt. Det er utrolig moro å få lov til å utvikle dette, sier Høymo, som nå skal bruke all tid ved siden av jobbsøking på prosjektet.
Han forteller at de er godt igang og at en første utgave ikke er langt unna. Han har også gjort seg noen tanker om mulige samarbeidspartnere.
- Jeg er veldig interessert i det tekniske selv, og tenker at det er et enormt uutforsket potensiale i krysningspunktet mellom teknologi og juss, sier han.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.