Lovendring «åpner» forliksrådene for flere
Stortinget vedtok tirsdag kveld at saker med tvistesum på opptil 200.000 kroner skal behandles av forliksrådene. Grensen gikk tidligere på 125.000 kroner.
Dermed er tvistelovens regler om verdigrensene for obligatorisk forliksrådsbehandling blitt endret for første gang på 15 år.
Regjeringen anslår at forliksrådene kommer til å behandle om lag 500 flere saker årlig som følge av lovendringen. Dette er saker med tvistesum på 125.000 – 200.000 kroner som til nå har blitt behandlet av tingrettene.
Uendret i 15 år
Verdigrensen på 125.000 sto uendret siden tvisteloven ble vedtatt i 2005. Justisminister Monica Mæland, og lederen av Stortingets justiskomite, Lene Vågslid var blant flere som fra stortingets talestol uttrykte at, «dette var nå på tide».
I tillegg til å heve verdigrensen for obligatorisk forliksrådsbehandling til 200 000 kroner ble verdigrensen for krav om behandling etter reglene om småkravprosess hevet til 250 000 kroner.
Ved anke over dom i saker om formuesverdier ble det vedtatt at krav om lagmannsrettens samtykke skal gjelde der ankegjenstandens verdi er mindre enn 250 000 kroner.
Dette innebærer at saker med tvistesum mellom 200 000 og 250 000 kroner som utgangspunkt vil bli behandlet i tingretten etter reglene for småkravprosess, og som utgangspunkt uten adgang til overprøving i lagmannsretten.
Høring i 2018
Regjeringens forslag om å heve tvistelovens verdigrenser ble sendt ut på høring høsten 2018, regjeringens proposisjon godkjent i statsråd i juni 2019, og forslagene til lovendring enstemmig vedtatt av Stortinget tirsdag 31. mars.
En samlet justiskomite stilte seg bak forslagene da de ble lagt fram for Stortinget. Lene Vågslid understreket fra talerstolen at betydningen av at borgere av alle lag skal kunne få mulighet til å få avgjort tvister uten å risikere å bli ruinert som følge av kostbare rettsprosesser.
- Det er grunn til å tro at mange ikke tør å prøve sine saker av risiko for å bli idømt høye saksomkostninger dersom de taper i domstolene. Dette har vi i mitt parti lenge ment at man må gjøre noe med. Det handler ikke bare om fri rettshjelp og tilgang på rettshjelp for de med vanlig inntekt. Dette handler om vanlige folk med vanlige tvister og vanlige saker – og justiskomiteen har senest i budsjettinnstillingen bedt regjeringen om å øke bruken av utenom mekling, blant annet. Vi mener det er viktig å styrke forliksrådene, og bruken av utenomrettslig mekling, sa Vågslid som viste til at et flertall i justiskomiteen, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hadde et tilleggsforslag.
Forslaget gikk ut på at det samtidig med den foreslåtte lovendringen måtte vedtas at forliksrådene og konfliktrådene styrkes faglig, og at ordninger som bidrar til økt bruk av megling og konfliktløsning utenfor domstolene, styrkes. I representantforslaget ble det videre påpekt «at regjeringen aktivt bør sikre at saksomkostninger reduseres også i andre typer saker, og at domstolene i større grad aktivt bør avgjøre om det har vært rimelig å pådra slike kostnader.» Dette var et forslag regjeringspartiene gikk mot. Representantforslaget ble nedstemt i Stortinget tirsdag kveld.
Under behandlingen tidligere på dagen spurte Vågslid justisministeren om årsaken til regjeringens motstand mot å styrke forliksrådene og ba om å få vite hva regjeringen vil gjøre for å legge til rette for å få flere tvister løst utenom domstolene. Vågslid henviste blant annet til at store næringslivsaktører i økende grad bruker mekling.
Mæland svarte at regjeringen om ikke lenge vil sende på høring forslag knyttet til rettshjelp og at hun ikke oppfattet at det var noen stor politisk uenighet om behovet for å styrke forliksrådene.
- Vi er ikke ukjent med at forliksrådene og konfliktrådene er i behov av økte ressurser og faglig oppgradering, men det må vi komme tilbake til. Vi må gjøre en ting av gangen nå. Det er selvfølgelig et ønske om å løse flere saker utenfor retten – men det er også en rettsikkerhetsgaranti at partene skal kunne fremme sine saker. Tiltak for å løse flere konflikter utenfor rettssalene er noe jeg lover å komme tilbake til, sa Mæland.
En annen av justiskomiteens medlemmer, Solveig Schytz (V), pekte i Stortinget på hvilken betydning økt bruk av forliksråd har i forhold til å få tvistesaker avgjort på en rimelig og hurtig måte.
- Saker i forliksrådet behandles i snitt på to måneder, mot seks måneder i tingretten. Partene må også betale mindre i saksomkostninger, noe som vil ha stor betydning for blant andre mindre bedrifter, som enklere kan få avgjort tvister de måtte ha, sa hun.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.