Fremtidens arbeidsmarked: Mer spesialisering, mer faglig oppdatering og flere jurister
Tor Egil Vibelmo advarer mot arroganse i møte med ny teknologi, nye krav og nye måter å jobbe på.
Juristforbundets tillitsvalgtkonferanse åpnet i Larvik i går og avsluttes i dag fredag. Nær 150 tillitsvalgte fra hele landet har møttes for diskusjoner og læring. Tema for årets konferanse har vært «Morgendagens arbeidsmarked – må vi tenke nytt?».
Konferansen ble åpnet av Juristforbundets president Håvard Holm.
– Det er ikke tilfeldig at vi har valgt dette temaet, sa Holm som blant annet viste til diskusjonene som er i gang blant jurister om konsekvenser av digitalisering og ny teknologi. Ikke minst for saksbehandling i forvaltningen.
– Hvor blir det av juristene i denne transformasjonen? Under Lovkonferansen nylig var det et bra signal at mange har et nøkternt syn på hva bruken av teknologi kan få til. Men det er samtidig bekymringsfullt å høre beskrivelser av utfordringene i masseforvaltningen.
– Dersom det kun sitter teknologer i førersetet, er det ikke sikkert bevisstheten om rettssikkerhetsprinsippene er like sterkt til stede. Her har vi jurister en jobb å gjøre, sa han.
1000 nye jurister hvert år
På konferansens første dag holdt Tor Egil Viblemo et foredrag om utviklingstrekk i arbeidsmarkedet for jurister.
Viblemo er jurist og senioranalytiker i Oxford Research. Han leder også privat seksjonen i Juristforbundet.
Han tok et tilbakeblikk på juristenes sentrale rolle og ekspansjon i sentralforvaltningen i årene 1814 - 1980 og den sterke veksten som har vært i advokatmarkedet siden 1990-tallet. I det private har juristene styrket seg, mens det i offentlig sektor har vært mer stillstand.
– Veksten forsetter i advokatmarkedet. Man kan stille spørsmål ved om ikke også juristene i offentlig sektor har potensiale til å ta et større rom, sa han.
Når det gjelder fremtiden, kommer det flere jurister. Det utdannes tusen nye jurister hvert år, ifølge Viblemo. Og kvinneandelen fortsetter å vokse.
Det er likevel ikke jevnt fordelt hvor menn og kvinner jobber i dag. Grovt sett går menn til privat sektor og kvinner til offentlig sektor. Ifølge tall Viblemo presenterte, er 62 prosent av juristene i offentlig sektor kvinner, mens det er overvekt av menn i det private.
Digitalisering
Når det gjelder konsekvenser av digitalisering, påpekte Viblemo at det er en rekke scenarioer og faktorer som spiller inn og at man derfor må ha en åpen tilnærming hvis man skal si noe om fremtiden.
– Det kan bli sterkere konkurranse, særlig i privat sektor. Man kan se for seg segmentering av markedet. Vi kan også se for oss en større fragmentering av jussen - det er noe som kan skape et større konfliktnivå blant jurister.
Samfunnets forventninger kan også endre seg.
– Det kan komme nye forventninger fra kunder og klienter. Dessuten har reguleringer mye å si, for eksempel om man åpner opp markedet mer. Men de ulike delene av juristprofesjonen vil påvirkes ulikt. Det er også ulike forutsetninger for å endre seg.
– Utviklingen blir nesten aldri helt slik vi spår. Men vi kan ikke være så arrogante at vi ikke diskuterer endring hele tiden. Men generelt er det et bilde der vi ser mer spesialisering, økt behov for faglig oppdatering og vekst i antall jurister. Veksten skjer i advokatfirmaene så langt.
Viblemo spurte om det ville bli nok jurister i offentlig sektor fremover.
– Det norske systemet krever en enorm kompetanse i forvaltningen, ikke minst fordi det er så basert på tillitt og skjønn. Vil det være nok jurister til å gi bistand og utøve godt skjønn? spurte han.
Dansk prosjekt
Fra Juristforbundets danske søsterorganisasjon Djøf var politisk sjefsrådgiver Esben Dahl Sørensen til stede for å dele erfaringer, analyser og rapporter om hvordan digitalisering og kunstig intelligens vil påvirke juristprofesjonen.
Djøf har et større prosjekt om temaet, kalt “Working Future” og han presenterte en del av funnene.
Les om Djøfs prosjekt og konklusjoner her
– Vi kan selvfølgelig ikke forutse alt som vil skje, men vi vet nok til at det er grunn til å spørre seg om man ikke skulle begynne å samarbeide litt mer på tvers av fag, sa Sørensen.
Andre foredragsholdere første dag under konferansen var advokat Rune Lium om rettsmekling og teknikker for tvisteløsning, mens advokatene Heidi Aas Larsen og Kjetil Baustad Egeli snakket om ulike tilknytningsformer til arbeidslivet.
Kommunikasjonsrådgiverne Marianne Hafstad og Ellen Morgenstierne ga tips om retoriske strategier i kommunikasjon med sjefer og ledelse.
De ansattes medbestemmelse
I dag fredag skal medbestemmelse i fremtidens arbeidsmarked diskuteres - Even Bolstad fra HR Norge kommer med foredraget «Medbestemmelse - plunder og heft for HR?»
Dessuten skal professor Kalle Moene snakke om den nordiske modellen og fremtidens arbeidsliv.
Hvordan bli en bedre formidler skal hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle gi de tillitsvalgte tips om.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.