Ny marsj for rettshjelp til høsten
Legal Walk arrangeres for andre gang i september.
Rettshjelpsdugnaden Oslo Legal Walk går av stabelen onsdag 4. september. Det er Juristforbundet som arrangerer vandringen i Oslo sentrum - der billettinntekter og donasjoner uavkortet går til ulike rettshjelptiltak.
I år går pengene til Kreftforeningens rettshjelp, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Gatejuristen, Barnas Jurist og Jussbuss.
Start og mål for den 10 km lange løypa er Universitetsplassen i Oslo sentrum – med start mellom klokken fire og seks om ettermiddagen.
– Det er mulig å tre inn i vandringen underveis. Bruk gjerne t-skjorter eller jakker som viser hvilken organisasjon du kommer fra, oppfordrer Juristforbundet.
300 i fjor
Forårets marsj samlet inn over 111 000,- kroner og nærmere 300 deltakere gikk løypa gjennom sentrumsgatene til inntekt for rettshjelptiltak.
Løpet samlet jurister og advokater fra en rekke ulike virksomheter, med et felles mål om å styrke rettshjelp og rettssikkerhet for alle. Da Juristen omtalte fjorårets marsj, ble det meldt om god stemning både underveis i løypa gjennom Oslo sentrum og på Frokostkjelleren etterpå.
Etter turen samlet deltakerne seg på Frokostkjelleren ved Universitetet, der det var mulig å kjøpe mat og drikke.
– Et strålende initiativ
Ideen til Oslo Legal Walk kommer fra London, der den første London Legal Walk ble arrangert i 2005. Siden har arrangementet vokst og samler nå 12 000 deltakere i Londons gater. Det arrangeres også Legal Walk i flere andre byer i England og Australia.
– Et strålende initiativ som kommer klientene våre til gode, sa Cathrine Moksness i Gatejuristen om den norske versjonen av marsjen i forbindelse med donasjonen etter fjorårets Legal Walk.
– Juristforbundet har hentet Legal Walk til Norge for at våre medlemmer, jurister, advokater og andre som ønsker det kan støtte opp under ulike rettshjelptiltak. Vi håper Legal Walk blir en skikkelig folkefest, heter det fra Juristforbundet foran høstens marsj.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.