Norske reguleringer har blitt kritisert av blant annet OECD. Under Lovkonferansen ble det norske systemet forsvart.
Hele er 450 er påmeldt til Lovkonferansen 2019 som startet i dag på Universitetet i Oslo og som går over to dager. Temaet for konferansen er utfordringer ved lovgivning i det 21. århundre. Blant spørsmålene som tas opp, er hva som er bra og hva som kan forbedres ved den norske lovgivningsmodellen.
Hvordan et bedre lovspråk kan nås og hvordan en på en god måte kan digitalisere lovgivning og forvaltning er også temaer.
Fagansvarlig for konferansen, førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum, hadde det første fagforedraget.
Et av temaene hans var om lovene lages på en god måte - og om de bygger på godt kunnskapsgrunnlag.
Nordrum pekte på at norske reguleringer de siste årene blitt kritisert for å bygge på et for tynt analysegrunnlag, blant annet av OECD. Kritikerne fremhever at reguleringer bør bygge på bedre årsak–virkning-analyser, både før og etter reguleringen.
Han sier denne tilnærmingen kan være vanskelig å forene med den tradisjonelle norske fremgangsmåten. Den vektlegger blant annet samarbeid og deltakelse i beslutningsprosessen på en annen måte. Nordrum beskrev det som en pragmatisk konsensusmodell.
– I Norge delegerer lovgiver myndighet og regelstyringen skjer lavt i hierarkiet. Det er høy tillitt mellom institusjonene. Norsk fremgangsmåte bygger på kunnskap, men vi gjør det annerledes, sa Nordrum, som argumenterte for at det er gode grunner for å fastholde grunntrekkene i norsk reguleringsprosess.
Nordrum mener OECDs anbefalinger ikke tar hensyn til særegenheter ved norsk reguleringssystem og at det heller bør stilles andre spørsmål når den norske modellen skal diskuteres.
– Vi må likevel drøfte styrker og svakheter med måten vi gjør det på. En svakhet kan være at mye blir stykkevis og delt.
Jon Christian Fløysvik Nordrum behandler temaet grundig i sin bok «Bedre regulering? Årsak-virkningsanalyser i norsk reguleringsprosess», som kom tidligere i år.
Arnulf Tverberg, avdelingsdirektør i Lovavdelingen i Justisdepartementet, var blant dem som deltok i et diskusjonspanel i etterkant av Nordrums foredrag.
Han mente man ikke må avvise OECDs anbefalinger like klart som Nordrum kunne oppfattes å gjøre.
– Man må se om noe er verdt å ta med seg, sa han og advarte mot å romantisere bildet av den norske reguleringsmodellen.
Han minnet om aktuelle saker som Riksrevisjonens kritikk av Petroleumstilsynet – og om regelverket for au pairer.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.
Utgiver: Norges Juristforbund
Juristen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Juristen bruker informasjonskapsler (cookies) fra Google Analytics til å måle trafikk på våre artikler og annonser.
