– Den norske modellen under press og kan ikke lenger tas for gitt
Advokat Jan Fougner ute med ny bok om arbeidsrett.
Oppslutningen om det organiserte arbeidslivet gjennom medlemskap i fagforeninger faller i hele Europa og gjør det også i Norge, om enn i mindre grad. Samlet setter dette den norske modellen under press og den kan ikke lenger tas for gitt.
Det sier advokat Jan Fougner til Juristen i forbindelse med utgivelsen av sin nye bok: «Norsk arbeidsrett. Styringsrett, samarbeid og arbeidstakervern», som gis ut av Universitetsforlaget.
– Kan du beskrive de største trendene og utfordringene som har funnet sted innen norsk arbeidsliv de siste ti årene?
– Norsk næringsliv ble, i motsetning til resten av Europas, ikke dramatisk rammet av finanskrisen. Norsk arbeidsliv har derfor kunnet opprettholde, og endog styrke, de grunnleggende arbeidsrettslige reguleringene. Fattigdom i Europa har likevel preget norsk arbeidsliv på den måte at billigere arbeidskraft har overtatt mye “norsk” arbeid. Midlertidighet, innleie og sosial dumping er derfor et betydelig innslag i en flere bransjer.
Globalisert konkurranse har resultert i nye måter å organisere arbeid og tjenester på som gjør det mer usikkert hvem som er arbeidsgiver, sier Fougner.
– Tradisjonelle kollektive reguleringer til beskyttelse av arbeidstakeren er samtidig under press, og Høyesteretts plenumsavgjørelse i Holskip-saken, viser at EUs fire friheter kan veie tyngre enn kollektiv beskyttelse. Oppslutningen om det organiserte arbeidslivet gjennom medlemskap i fagforeninger faller i hele Europa og gjør det også i Norge, om enn i mindre grad.
– Samlet setter dette den norske modellen under press og den kan ikke lenger tas for gitt. Norsk arbeidsliv er derfor avhengig av at tariffpartene lykkes med å gjøre tariffavtalen attraktiv og aktuell for nye grupper arbeidstakere og arbeidsgiver som ikke sjelden tenker at individmaksimalisering er en bedre strategi enn kollektive kompromisser.
Resultat av over 20 års arbeid
– Har det vært tidkrevende å gjøre de analysene som du gjør av arbeidslivet og arbeidsgivers styringsrett, i boka, og hvordan har du gått fram?
– Boken er skrevet gjennom de to siste årene, men er et resultat av over 20 års arbeid med faget som advokat hos Regjeringsadvokaten og Wiersholm, for både for arbeidsgivere og deres foreninger, arbeidstakere og deres foreninger, i Høyesterett, Arbeidsretten og de underordnede domstoler, for de samme i mekling og i arbeidskamp, og dessuten som forfatter og professor II på Handelshøyskolen BI.
– Fordi jeg er opptatt av helhet og sammenheng har jeg jobbet med mye gammelt kildemateriale slik at jeg har kunnet beskrive de historiske utgangspunktene. BI har et fantastisk bibliotek. Jeg har dessuten fått mye hjelp både fra Arbeidsretten, LO og NHO under arbeidet. Vi har et lite fagmiljø og alle deler med hverandre.
– Hvilke yrkesgrupper mener du vil være særlig sårbare i forhold til å ivareta sine arbeidsrettslige rettigheter i årene som kommer, og hva bør gjøres for å sikre deres rettigheter?
– Bygg og anlegg, transport- og service arbeider, helse- og omsorg er noen eksempler på områder og grupper hvor presset på lønn, arbeidstid og arbeidsrettslig trygghet, bare vil tilta.
– Organisering av ansatte, bruk av tariffavtaler og allmengjøring av tariffavtaler er helt nødvendige virkemidler. Regler for offentlige anskaffelser må bedre hensyn ta behovet for at leverandøren virkelig etterlever de arbeidsrettslige spillereglene.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.