Parat: - ABE-reform truer tilliten og kvaliteten i rettspleien
Rapport peker på flere forhold som gir grunn til bekymring for domstolene.
Ifølge en rapport Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført for Parat er det sju forhold som gir grunn til bekymring for domstolene på grunn av den pågående avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen).
Les hele rapporten Økonomiske konsekvenser av ABE-reformen for domstolene
Rapporten trekker frem:
- Det foreligger allerede eksisterende kapasitetsutfordringer
- Mulige gevinster fra ABE-reformen forskutteres
- Innsparinger begrunnet i ABE-reformen utgjør mer enn de skisserte 0,5 % 1 2017
- De minste domstolene er spesielt utsatt
- Kvaliteten i tjenestene utfordres
- Øvrige omstillingsprosesser vanskeliggjøres
- Ressursbehovet i domstolene forventes å øke.
– Situasjonen i domstolene er alvorlig. Det har vi formidlet direkte til justisministeren og til partigruppene på Stortinget. Likevel ser det ikke ut til at regjeringspartiene tar dette på alvor, sier Parat-leder Vegard Einan.
- Rettssikkerheten er svekket
Einan sier til Juristen at reformen bør evalueres.
- Vi er helt sikre på at det finnes et stor forbedringspotensiale.
Han sier de er bekymret for at det har blitt startet en prosess uten at konsekvensene er vurdert godt nok i forkant.
- Domstolene er ikke kjent for å rope ulv, ulv, så når de sier så klart fra er det viktig å høre på dem. Tidligere har vi sjelden hørt noe særlig fra domstolene, sier han.
- Rettssikkerheten er åpenbart svekket. Lengre saksbehandlingstid betyr dårligere kvalitet for forbrukerne, noe som er med på å sveke tilliten til rettsstaten. Det kan vi ikke tillate oss.
Rapporten viser til at innsparingene i domstolene som kreves i ABE-reformen hovedsakelig må gjøres gjennom nedbemanninger/lønnskostnader.
”Lønnskostnadene til høyesterett, tingrettene og Domstoladministrasjonen utgjorde 69 prosent av deres samlede bevilgninger i 2017. En stor del av domstolenes oppgaver bestemmes av lover og regler. Domstolenes reelle mulighet til å redusere bemanningen er derfor svært begrenset så lenge tjenestene videreføres, saksbehandlingstiden skal opprettholdes samt at domstolstrukturen og produktiviteten ikke endres”, oppsummeres det i rapporten
– Det pågår ingen formell evaluering av ABE-reformen, og det foreligger heller ingen planer om dette, men på lik linje med mange andre reformer er den en fast del av den årlige budsjettprosessen i regjeringen, sa Therese Riiser Wålen, kommunikasjonssjef i Finansdepartementet til Parat24 i august.
- Ikke egnet
Tilstrekkelige ressurser, og god utnyttelse av disse, trekkes fram som en hovedutfordring for å opprettholde kvaliteten i de lovpålagte oppgavene. Ifølge rapporten er det også mye som peker i retning av at effektiviseringsgevinstene fra ABE-reformen og den pågående digitale satsingen forskutteres.
”ABE-reformen gjelder domstolene på lik linje med alle andre statlige virksomheter. Det er derimot ikke gitt at domstolene bør defineres på lik linje med alle andre statlige virksomheter”, heter det i rapporten.
Juristforbundets president Håvard Holm stilte samme spørsmål i et intervju med Juristen før jul.
– Domstolene har i flere år vært underlagt budsjettkutt som følge av ABE-reformen. Men domstolene er ikke en del av byråkratiet, og har dessuten svært lite administrativt personell. De fleste jobber direkte med hovedoppgaven for domstolene. Dette innebærer at kuttene ikke fører til avbyråkratisering eller effektivisering, men rammer kjernevirksomheten og gir lengre saksbehandlingstider. I det hele tatt er ikke domstolene egnet for ABE-reformen.
Grunnleggende samfunnsinstitusjon
Holm mener domstolenes budsjett må behandles på en annen måte.
– Budsjettet for domstolene må løsrives fra de andre delene av justisbudsjettet. Domstolene skiller seg som statsmakt fra de øvrige deler av justissektoren, og skal ikke havne i en prioriteringskamp slik situasjonen er i dag, sa han.
– Jeg spør meg om politikerne klarer å prioritere de grunnleggende samfunnsinstitusjonene satt opp mot alle de andre gode formålene i et budsjett. Domstolene er ikke bare noe på linje med alt mulig annet, det er rammeverket for rettstaten.
”Med videreføring av ABE-reformen med tilhørende reduksjoner i årsverksinnsatsen, en lengre overgangsperiode til digitale verktøy samt en forventning om mer komplekse saker vil det være utfordrende for domstolene å håndtere kjerneoppgavene sine med den kvaliteten som kreves for å opprettholde tilliten i befolkningen og befolkningens rettssikkerhet”, konkluderes det det i rapportens sammendrag.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.