Sivile saker: Bruker lenger tid i lagmannsretten enn i tingretten
– Viser at viktige målsettinger ved tvisteloven knyttet til ankebehandlingen i lagmannsretten ikke er oppnådd.
En arbeidsgruppe nedsatt av Dommerforeningen i samarbeid med Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen har lagt fram forslag til felles retningslinjer for behandlingen av sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene.
”Arbeidsgruppens utgangspunkt har vært at det både er mulig og ønskelig å oppnå de opprinnelige formålene med tvisteloven i større grad enn man har gjort til nå. Tvisteloven inneholder en rekke verktøy som ikke er tilstrekkelig utnyttet. Siktemålet med arbeidsgruppens forslag er å legge til rette for at dommerne og advokatene kan utnytte disse verktøyene på en bedre måte”, skriver domstol.no.
I forbindelse med dette arbeidet har to av arbeidsgruppens medlemmer, Christian Lund og Per Jordal, gjennomført en undersøkelse av tidsbruken i lagmannsrettene sammenlignet med tingrettene.
Lenger tid
Ved forberedelsen av tvisteloven ble det nemlig lagt stor vekt på at ankebehandling i lagmannsretten skal konsentreres om det som er omtvistet og tvilsomt, og at det ikke skal være en full ny behandling av saken slik den sto for tingretten.
”Dette innebærer en klar forutsetning om at tiden som medgår til ankeforhandling i lagmannsretten, normalt skal være kortere enn hovedforhandlingstiden i tingretten i den samme saken”, skriver arbeidsgruppen.
Men slik er det ikke, viser undersøkelsen som er gjort av 493 sivile saker. Resultatene viste et merforbruk i lagmannsrettene på i gjennomsnitt 6,4 %, målt i antall rettsdager.
”Undersøkelsen viser at viktige målsettinger ved tvisteloven knyttet til ankebehandlingen i lagmannsretten ikke er oppnådd. Dette understreker at det er viktig med endringer i hvordan ankesaker forberedes og gjennomføres, for å få til en mer konsentrert behandling av ankesakene i lagmannsretten”, skriver arbeidsgruppen.
Arbeidsgruppen har bestått av høyesterettsdommer Espen Bergh (leder), lagdommerne Per J. Jordal og Christian Lund, tingrettsdommerne Tina Bergstrøm og Hanne Sofie Bjelland, advokatene Knut Boye og Ola Ø. Nisja samt seniorrådgiver Merethe Baustad Ranum (DA).
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.