Lagdommer blir riksmekler
Mats Wilhelm Ruland utnevnt som ny riksmekler.
Mats Wilhelm Ruland ble i statsråd i dag oppnevnt som riksmekler. Han har juridisk embetseksamen fra Universitet i Oslo fra 2003 og har solid erfaring fra domstolen - som dommer i tingretten og som lagdommer.
Ruland har også erfaring fra rettsmekling i domstolen. Han har tidligere praktisert som advokat og har hatt verv i Personvernnemnda.
Om betydningen av bred dommererfaring, sier han til Juristen:
– Som dommer er du vant til å lede prosesser og forhandlinger. Du er vant til forberede deg og sette deg inn i problemstillinger. Det har overføringsverdi til meklinger.
– En av hovedoppgavene som mekler er prosessledelse, drive prosessen fram og å sørge for at partene får jobbe seg gjennom alle problemstillingene. Og å bidra til å finne løsninger. Der har min bakgrunn stor overføringsverdi, sier Ruland.
Siden 2016 har han vært oppnevnt som særskilt mekler hos Riksmekleren, og i 2018 ble han utnevnt til kretsmekler for Østlandet krets.
– Først av alt vil vi gratulere med oppnevnelsen. Det er spennende med en ny riksmekler. Ikke minst i et arbeidsliv hvor vi synes å se tendenser til stadig steilere fronter. Dette er i et samfunnsperspektiv en særdeles viktig posisjon, sier leder av Juristforbundet - Stat, Sverre Bromander, i en kommentar til Juristen.
– Nyter stor tillit
– Ruland fremstår som en person som har både den nødvendige klokskap og kompetanse. Jeg oppfatter Ruland som en person som nyter både stor tillit og respekt. Og det er vel det beste utgangspunktet han kan få. Vi ønsker han all mulig lykke til som ny riksmekler, sier lederen for juristene i staten.
– Mats Wilhelm Ruland er særs godt kvalifisert for de oppgavene og utfordringene som ligger i stillingen som riksmekler. Gjennom sin solide faglige kompetanse, arbeidserfaring og personlige egenskaper har han gode forutsetninger for å fungere godt som riksmekler, sier statsråd Anniken Hauglie i en pressemelding.
Riksmeklerens oppgave er å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.