Nyanserer bildet av Høyesterett under okkupasjonstiden
- Bildet vi har fått tegnet, av at høyesterettsdommerne var et politisk redskap for NS og at det var få sivile ankesaker fordi gode nordmenn ikke ville forholde seg til Høyesterett som domstol, stemmer ikke, sier Hans Petter Graver.
I desember 1940 gikk dommerne i Høyesterett fra sine stillinger i protest, og allerede 4. januar 1941 var nye dommere på plass, utnevnt av NS-statsråden Sverre Riisnæs.
Alle de nyutnevnte dommerne var NS-medlemmer, men spilte det inn i hvordan de utøvet sitt verk i Høyesterett? Det er et av spørsmålene Hans Petter Graver, professor ved juridisk fakultet ved UiO, prøver å besvare i sin nye bok «Okkupasjonstidens Høyesterett».
- Okkupasjonstidens Høyesterett var ikke noen ny institusjon selv om man skiftet ut alle dommerne. Domstolen bygde på det samme grunnlaget og hadde den samme statusen og autoriteten, i alle fall et stykke på vei, sier han.
Graver forteller at boka ble til som et ledd i et større prosjekt hvor han sammen med professorer i andre land i Øst-, og Vest-Europa ser nærmere på hvordan autoritære makthavere forholder seg til rettsapparatet og hvordan rettsapparatet svarer når de plutselig befinner seg i en situasjon hvor makthaverne bygger ned systemet.
Ingen stor endring
Graver har gått gjennom rettsavgjørelser, sakstall og dokumenter fra krigen og rettsoppgjøret.
- Jeg har gått gjennom alle dommene fra okkupasjonstiden. I tillegg har jeg gått i Riksarkivet og delvis gått gjennom brevjournaler fra Høyesterett og Justisdepartementet. I tillegg har jeg lest gjennom straffesakene mot dommerne etter krigen, forteller han.
Han sier han selv trodde vi visste det som var verdt å vite om Høyesterett i denne perioden.
- Bildet vi har fått tegnet, av at høyesterettsdommerne var et politisk redskap for NS og at det var få sivile ankesaker fordi gode nordmenn ikke ville forholde seg til Høyesterett som domstol, stemmer ikke, forteller han.
Graver sier hans gjennomgang viser at Høyesterett var mer preget av kontinuitet enn brudd med fortiden.
- Det var ikke noen særlig endring i sammensetning av saker likevel. Folk fortsatte å ta sakene sine til Høyesterett og avgjørelsene dommerne tok bygde på tidligere avgjørelser, sier han.
- Dette kan ha noe med at folks egeninteresser ofte er sterkere enn politiske holdninger.
Få spor av NS-ideologi
Under rettssakene mot dommerne i ettertid har deres forklaringer gått på at de oppfattet seg som uavhengige dommere, og ikke som et politisk instrument for NS.
- Min gjennomgang viser at det heller ikke er noe som tyder på at NS brukte dommerne på denne måten. Det er vanskelig å finne spor av NS-ideologi i dommene fra okkupasjonstiden, sier Graver.
- Det er imidlertid store forskjeller i hvor ideologisk preget dommerne var. Det er også noen politiske situasjoner hvor de ble bedt om å komme med uttalelser av politisk karakter.
Grever peker da spesielt på uttalelsen om at Høyesterett ikke så noen konstitusjonelle betenkeligheter ved at Vidkun Quisling dannet regjering.
- Selv om også denne avgjørelsen var bygget på rent juridisk vurderinger, er det jo grunn til å stille spørsmål om dommerne ikke forstod hvordan dette ville brukes.
Høyesterett som intitusjon
Grever mener gjennomganger av høyesterettsdommene fra okkupasjonstiden også kan fortelle oss noe om hvilken kraft som ligger i Høyesterett som institusjon.
- Det det viser er hvor kraftige føringer som ligger i denne tradisjonen og rettsinstitusjonen – og det er et viktig funn. Det sier noe om i hvor stor grad retten kan være med å beskytte oss mot en autoritær utvikling, mener han.
Graver har tidligere skrevet boka «Dommernes krig», hvor han ser på om domstoler og dommere klarte å bevare sin uavhengighet under andre verdenskrig.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.