«Jurister i kommunene vil bedre rettssikkerheten lokalt»
Høyesterettsdom belyser behovet for å ha jurister tilgjengelig, skriver advokat Ragnhild Bø Raugland.
Høyesterett hadde nylig til behandling en sak om oppsigelse av en fastlegeavtale begrunnet i legens samvittighetsgrunner, HR-2018-1958A.
Dommen drøfter flere spørsmål som adgangen til å inngå reservasjonsavtaler med hjemmel i fastlegeforskriften samt borgernes rett til helsetjenester i medhold av EMK. art. 9.
Sett fra Juristforbundets side, er vi særlig interessert i kommunes rettslige forpliktelser og legens ansettelsesavtale med kommunen.
Legen hadde etter utlysning søkt på ledig stilling som fastlege i kommunen. Da hun var inne til intervju, informerte hun om at hun av samvittighetsgrunner ikke kunne utføre enkelte legetjenester, som å sette inn spiral. Etter to søknadsprosesser fikk hun først ansettelse i et vikariat. Senere ble hun ansatt som fastlege i samme kommune.
Etter tre år i stillingen ble det reist tilsynssak hvor «vurderingstema var om kommunens aksept av at hun reserverte seg mot å utføre vise former for helsehjelp, var i strid med kommunens plikt til å sørge for å tilby allmennlegetjenester som er i samsvar med krav fastsatt i regelverket.
Helsetilsynets konklusjon var at hun ikke hadde adgang til å reservere seg mot å sette inn spiral, og kommunen ble bedt om å redegjøre for hvordan den fremover ville sikre at «fastlegeordningen/allmennlegetjenesten er i samsvar med krav fastsatt i regelverket.»»
Oppsigelse
Kommunen gikk etter dette til oppsigelse av avtalen som fastlege.
Det var ansettelsesrådet i kommune, ledet av helse- og sosialsjefen, som hadde inngått ansettelsesavtalen med legen. Legens reservasjon ble muntlig akseptert av kommunen, uten at forbeholdet fremgikk av ansettelsesavtalen.
Høyesterett fant at kommunen hadde inngått bindende avtale med fastlegen. Kommunen kunne ikke da flere år senere bli hørt med at ansettelsen ikke var gyldig.
Juristforbundet har tatt til orde for at flere jurister i kommunene vil bedre rettssikkerheten lokalt. Denne saken belyser nettopp behovet for å ha jurister tilgjengelig for å håndtere problemstillinger hvor kommunens kryssende interesser og plikter skal vurderes og vektlegges.
I denne saken ville kanskje en utredning om det rettslige grunnlaget for å inngå en avtale med reservasjon, vurdert opp mot kommunens øvrige ansvarsområder, gitt kommunen nødvendig veiledning. Videre et det viktig at det som avtales, formaliseres.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.