Trond Foss fagartikkel
Automatiserte anleggsmaskiner kan utføre de oppgavene en fører ellers ville hatt - døgnet rundt.

Hva skal til for at også anleggs­maskiner blir «førerløse»?

Seniorrådgiver Trond Foss ved SINTEF drøfter i denne fagartikkelen norske lover og forskrifter for høyt automatiserte og mobile maskiner - og ser på muligheter for videre utvikling av det juridiske rammeverket.

Tirsdag, 22. september 2020 - 8:18

Høyt automatiserte kjøretøyer, også kalt selvkjørende kjøretøyer, er på veg inn i transport av personer og gods. Flere bilfabrikanter reklamerer med at de kan levere kjøretøy med en høy grad av automatiserte føreroppgaver, f.eks. å holde kjøretøyet innenfor kjørefeltets begrensninger og avpasse farten til gjeldende fartsgrense og forankjørende kjøretøy.

Hva så med de mobile maskinene som brukes til å bygge vegene for de høyt automatiserte kjøretøyene? Kan de også utrustes med systemer for automatisering av føreroppgavene? 

Denne artikkelen ser litt på det gjeldende norske regelverket og hva som eventuelt mangler for at også anleggsmaskiner, f.eks. masseforflytningsmaskiner og kompakteringsmaskiner, skal kunne bli ‘førerløse’ og på den måten redusere de helsemessige belastningene for førerne av slike maskiner.

Mange lover og forskrifter er relevante

Kjært barn har mange navn er det noe som heter. Tilsvarende kan man si at høyt automatiserte og mobile maskiner faller inn under bestemmelsene i mange lover og forskrifter. En kompakteringsvals kan f.eks. defineres som et kjøretøy, en maskin og et arbeidsredskap og dermed falle inn under lover og forskrifter hvor ansvaret/delansvarene hører inn under Klima- og miljødepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet.

En hensiktsmessig kategorisering av norske lover og forskrifter kan være følgende:

  • Lover og forskrifter knyttet til utforming og funksjonalitet av maskinen/kjøretøyet
  • Lover og forskrifter knyttet til utprøving av automatiserte kjøretøyer
  • Lover og forskrifter knyttet til bruken av den mobile maskinen

Maskinforskriften

Maskinforskriften[1] er hjemlet i Arbeidsmiljøloven og er basert på det Europeiske maskindirektivet[2] fra 2006 med endringer fra 2009 og 2013. Forskriften retter seg mot produsenter av maskiner, deres representanter, importører, leverandører og forhandlere og er vel den mest sentrale forskriften mht. høyt automatiserte og mobile maskiner.

Masseflytningsmaskiner, kompakteringsvalser og andre mobile maskiner anvendt i anleggssektoren faller inn under Maskinforskriften slik maskiner er definert i forskriftens § 2 Definisjoner, bokstav a. Det vil dermed si at forskriftens bestemmelser gjelder for denne type anleggsmaskiner også når de blir så automatisert at føreroppgavene utføres av et IKT-system om bord i maskinen.

Disse bestemmelsene er gjerne krav til design og bygging av maskinen, men også viktige krav til lokal styring og fjernstyring av maskinen når den er i bruk. Lokal styring vil være de føreroppgavene som utføres av IKT-systemet installert i maskinen. Selv om maskinen styres lokalt av et IKT-system i maskinen, må det være et eksternt og tilkoplet system som overvåker maskinen og som gjør det mulig for en operatør å ta over styringen av den automatiserte maskinen når den lokale styringen av ulike grunner ikke fungerer eller ikke kan/skal brukes.

Figur 1 viser en prinsippskisse for disse systemene i tillegg til et uavhengig system for nødstopp.

Figur 1 i artikkel
Figur 1: Prinsippskisse for styringssystemer og fjernstyrt nødstopp for høyt automatiserte og mobile maskiner

Maskindirektivet, som er grunnlaget for den norske maskinforskriften, er blitt hengende etter i forhold til utviklingen innenfor kunstig intelligens (AI), Internet-of-Things (IoT), autonome maskiner og datasikkerhet.

EU har derfor igangsatt et revisjonsarbeid av maskindirektivet hvor ett av målene med denne revisjonen er å møte utfordringene som er skapt av den tekniske utviklingen innenfor digitalisering.  Revisjonsprosessen er beskrevet i Machinery Directive - revision[3] og interessenter ble invitert til å kommentere på prosessen og noen alternativer for videre utvikling av direktivet.

EU kommisjonen forventer å adoptere det reviderte direktivet i første kvartal 2021. Kommentarene (115) er tilgjengelige, men det er ikke funnet noe informasjon om hvordan kommentarene vil påvirke den nye versjonen av direktivet. Norge må også forholde seg til et revidert maskindirektiv og følge etter med en revisjon av den norske maskinforskriften. 

Kjøretøyforskriften

Kjøretøyforskriften[4] er hjemlet i Vegtrafikkloven og ligger under Samferdselsdepartementet og forvaltes av Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kapittel 2 Definisjoner, definerer ulike typer kjøretøyer, f.eks. biler og deres tilhengere, traktorer og tilhenger til traktor og andre kjøretøyer.

En vegvals eller en masseforflytningsmaskin er en innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner og er derfor iht. kjøretøyforskriften § 2-1 et kjøretøy. I tillegg er disse kjøretøyene drevet fram med motor og er derfor iht. kjøretøyforskriften § 2-1 en motorvogn. I tillegg til å være et kjøretøy og en motorvogn er også de fleste anleggsmaskinene et motorredskap[5].

Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy

Denne loven [6] åpner for utprøving av automatiserte (selvkjørende) kjøretøyer.Formålet med loven er ‘å legge til rette for utprøving av selvkjørende kjøretøy innenfor rammer som særlig ivaretar trafikksikkerhets- og personvernhensyn. Utprøvingen skal skje gradvis, særlig ut fra teknologiens modenhet og med formål om å avdekke hvilke effekter selvkjørende kjøretøy kan ha for trafikksikkerhet, effektivitet i trafikkavviklingen, mobilitet og miljø’.

Virkeområdet for loven er utprøving av selvkjørende kjøretøy uten ansvarlig fører og selvkjørende kjøretøy med ansvarlig fører som ikke befinner seg på tradisjonell førerplass. Loven definerer selvkjørende kjøretøyer som:

‘Med selvkjørende kjøretøy menes et kjøretøy som er utrustet med et teknisk system som automatisk fører kjøretøyet og som har kontroll over kjøringen. Selvkjørende kjøretøy omfatter kjøretøy der en fører kan overlate kjøringen til det tekniske systemet som automatisk fører kjøretøyet, og kjøretøy som er konstruert for å kjøre uten fører’.

Utprøving av autonom kompakteringsvals og tilsvarende anleggsmaskiner faller derfor inn under denne loven, siden disse maskinene er definert som kjøretøyer i Vegtrafikkloven og siden de vil være uten ansvarlig fører slik denne loven definerer ansvarlig fører. Loven beskriver andre lover som skal gjelde under utprøving av selvkjørende kjøretøy: Vegtrafikkloven med forskrifter, f.eks. Kjøretøyforskriften, Yrkestransportloven (ikke relevant for anleggsmaskiner) og Personopplysningsloven med forskrifter.

Denne loven er relevant siden kameraer på maskinene kan samle og lagre opplysninger om identifiserbare personer. Loven er også relevant for systemer for overvåkning og fjernstyring, jfr. Figur 1, siden slike systemer også kan samle inn og lagre opplysninger om identifiserbare personer. Loven har bestemmelser om den meget sentrale rollen ‘Ansvarlig for utprøvingen’.

Forskrift om utprøving av selvkjørende motorvogn

Forskriften[7] er gitt med hjemmel i Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy. Virkeområdet for forskriften er utprøving av selvkjørende kjøretøy som anses for motorvogn, dvs. kjøretøy som blir drevet frem med motor. 

Forskriften omfatter utprøving av motorvogner som kjører helt uten en ansvarlig fører som vil være tilfellet med høyt automatiserte anleggsmaskiner og forskriften gjelder utprøving både på eller utenfor veg. Ut ifra dette gjelder altså forskriften for utprøving av automatiserte anleggsmaskiner selv om utprøvingen finner sted på lukkede områder utenfor veg.

Vegdirektoratet er gitt myndighet til å gi tillatelser iht. denne forskriften. Forskriften har en detaljert beskrivelse av innholdet i søknader om utprøving av selvkjørende motorvogn.

Forskriften har også bestemmelser om hvem som har ansvaret for hva og disse er illustrert i Figur 2.

Figur 2 i artikkel
Figur 2: Ansvarskart for aktører involvert i utprøving av selvkjørende kjøretøy

Forskrift om utførelse av arbeid

Denne forskriften[8] er gitt med hjemmel i Arbeidsmiljøloven og ligger under Arbeids- og sosialdepartementet og forvaltes av Arbeidstilsynet. Formålet med forskriften er å sikre at utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr blir gjennomført på en forsvarlig måte, slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse. Forskriften gjelder for utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tekniske krav til arbeidsutstyret.

Høyt automatiserte og mobile maskiner vil være arbeidsutstyr[9] iht. forskriften som har viktige bestemmelser som er relevante for automatiserte anleggsmaskiner. Disse bestemmelsene dekker bl.a. krav til bruk av arbeidsutstyr, tilrettelegging for bruk av arbeidsutstyr, kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll og arbeid med mobilt arbeidsutstyr.

Arbeidsplassforskriften

Denne forskriften[10] er gitt med hjemmel i Arbeidsmiljøloven og ligger under Arbeids- og sosialdepartementet og forvaltes av Arbeidstilsynet. Formålet med forskriften er å sikre at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd ivaretas ved at arbeidsplasser og arbeidslokaler tilrettelegges og utformes i forhold til arbeidet som utføres, den enkelt arbeidstaker og til særskilte risikoforhold.

Forskriften har en del bestemmelser som er relevant for automatiserte anleggsmaskiner, som f.eks. skilting og oppmerking på maskinens arbeidsområde og sikring av farlige arbeidsplasser. 

Internasjonale rammeverk som er relevante for automatiserte anleggsmaskiner

Det er to internasjonale standarder som er meget relevante for automatiserte og mobile maskiner:

  • ISO 17757 Earth-moving machinery and mining – Autonomous and semi-autonomous machine system safety
  • ISO/SAE PAS 22736 Intelligent transport systems — Taxonomy and definitions for terms related to driving automation systems for on-road motor vehicles 

Forskrift for offentlige anskaffelser (FOR-2016-08-12-974), Kapittel 15. Kravspesifikasjoner m.m. har bestemmelser mht. bruk av standarder som en del av kravspesifikasjonene. Med mindre noe annet er fastsatt i rettslig bindende tekniske regler, skal kravene utformes ved henvisninger til tekniske spesifikasjoner og, i rangert rekkefølge, nasjonale standarder som gjennomfører europeiske standarder, europeiske tekniske bedømmelser, felles tekniske spesifikasjoner, internasjonale standarder eller andre tekniske referanser.

Begge de nevnte standardene vil derfor være aktuelle å bruke i kravspesifikasjoner for anskaffelse av automatiserte anleggsmaskiner.

Selv om forskriften gjelder offentlige anskaffelser vil en privat kjøper med fordel kunne bruke referanser til nasjonale, europeiske og internasjonale standarder ved anskaffelse av automatiserte anleggsmaskiner. Standarder er vanligvis utarbeidet med de største leverandørene som viktige aktører i standardiseringsgruppene. Standardene sikrer derfor at kravene representerer state-of-the-art og at de sikrer funksjonell kvalitet, nødvendig sikkerhet og interoperable grensesnitt til andre objekter/systemer.

ISO 17757 inneholder sikkerhetskrav til autonome (høyt automatiserte) og semi-autonome maskiner som brukes til masseflytting og i gruvedrift og deres tilhørende autonome eller semiautonome systemer. Standarden spesifiserer sikkerhetskravene både for selve maskinen og deres tilhørende systemer og infrastruktur inkludert maskinvare og programvare. Standarden gir også retningslinjer for sikker bruk av slike maskiner i deres bruksområde gjennom hele livsløpet til både maskin og systemer. Prinsippene i ISO 17757 og mange av kravene i standarden kan anvendes i andre typer maskiner som brukes innenfor bygging og vedlikehold av infrastruktur.

ISO/SAE PAS 22736 er en transformering av SAE J3016 Taxonomy and Definitions for Terms Related to Driving Automation Systems for On-Road Motor Vehicles til en ISO standard. SAE J3016 har vært en standard som er utviklet av Society of Automotive Engineers (SAE) og som har vært tilgjengelig uten kostnad for brukerne av standarden. Den nye ISO standarden som er under utarbeidelse blir derfor en standard som er utarbeidet i fellesskap mellom ISO og SAE (ISO/SAE) og den blir såkalt Publicly Available Specification (PAS). SAE J30126 har lenge vært den ledende globale standarden mht. å definere nivåer for automatisert kjøring på veg, men den har elementer som også kan være relevant for høyt automatiserte maskiner. SAE J3016 definerer 5 nivåer for automatisert kjøring, men det er trolig bare nivå 4 og 5 som er relevant for høyt automatiserte maskiner:

  • Nivå 4: Høy grad av automatisering - Systemet for automatisert kjøring utfører alle føreroppgaver og reserveløsning gitt de gjeldene forutsetningene i det aktuelle virkeområdet. 
  • Nivå 5: Full automatisering - Systemet for automatisert kjøring utfører alle føreroppgaver og reserveløsning. Ingen begrensinger mht. virkeområde.

Ansvarsdeling mellom Statens vegvesen og Arbeidstilsynet

En høyt automatisert anleggsmaskin kan defineres som:

  • En maskin iht. Maskinforskriften §2 bokstav a.
  • Et arbeidsredskap iht. Forskrift om utførelse av arbeid §1-4, 2) 
  • Et kjøretøy iht. Kjøretøyforskriften §2-1
  • En motorvogn iht. Kjøretøyforskriften §2-1
  • Et motorredskap iht. Kjøretøyforskriften §2-5, 4.
  • Automatisert (selvkjørende) kjøretøy i forhold til Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy
  • Automatisert (selvkjørende) motorvogn i forhold til Forskrift om utprøving av selvkjørende motorvogn

Funksjonelle, tekniske og sikkerhetsmessige krav ligger altså både under Arbeidstilsynet og Vegdirektoratet gjennom Maskinforskrift, Forskrift for utførelse av arbeid og Kjøretøyforskrift. Bruken av den automatiserte anleggsmaskinen ligger under Arbeidstilsynet, først og fremst ved bestemmelsene i Forskrift om utførelse av arbeid og Arbeidsplassforskriften. Utprøvingen av høyt automatiserte anleggsmaskiner, dvs. maskiner uten fører, ligger under Vegdirektoratet gjennom Lov og forskrift om utprøving av selvkjørende kjøretøy/motorvogn.

Selv om ansvarsfordelingen er klart definert gjennom de 6 lovene og forskriftene, er det et relativt komplekst juridisk rammeverk som er gjeldene for ansvarsfordelingen mht. krav for høyt automatiserte anleggsmaskiner og utprøving av disse. 

Hva kan gjøres for å forenkle det juridiske rammeverket? 

Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøyer synes å være utviklet med tanke på trafikk på offentlig veg siden formålet er å avdekke hvilke effekter selvkjørende kjøretøy kan ha for trafikksikkerhet, effektivitet i trafikkavviklingen, mobilitet og miljø.

En nærliggende løsning kan være å utarbeide en tilsvarende lov for utprøving av høyt automatiserte anleggsmaskiner som bare skal brukes på anleggsområder. Dette ville forenkle ansvarsfordelingen ved at utprøving av kjøretøyer/motorvogner som kan benyttes på offentlig veg, eventuelt på lukkede trafikkområder, er en del av Vegdirektoratets ansvarsområde mens utprøving av mobile og høyt automatiserte maskiner som benyttes på anleggsområder er en del av Arbeidstilsynets ansvarsområde.

En slik lov ville kreve noen justeringer i lov og forskrift om utprøving av kjøretøy/motorvogn. Et eksempel på en slik justering kan være at lov og forskrift ikke gjelder for kjøretøy/motorvogn som kan defineres som maskin og/eller arbeidsredskap iht. Maskinforskrift og Forskrift om utførelse av arbeid og som i hovedsak benyttes til utførelse av arbeid på anleggs- og byggeområder.

Vegdirektoratet sitter med høy kompetanse på kjøretøyer som benyttes på offentlig veg og som skal tilfredsstille kravene i Kjøretøyforskriften, men de trenger nødvendigvis ikke å ha den kompetansen som kreves for å vurdere funksjonelle, tekniske og sikkerhetsrelaterte løsning for anleggsmaskiner.

En annen løsning som derfor kan avhjelpe ansvars- og arbeidsfordelingen mellom Vegdirektorat og Arbeidstilsynet er at det utarbeides en ny forskrift eller et tillegg til Maskinforskriften som har bestemmelser om mobile og høyt automatiserte anleggsmaskiner (det kan hende at det reviderte Maskindirektivet dekker dette behovet).

Med bakgrunn i en slik forskrift kan det utarbeides sertifiseringsordninger som gjør at Vegdirektoratet kan benytte sertifikater for oppfyllelse av kravene som grunnlag for sine godkjenninger av utprøvinger av mobile og høyt automatiserte anleggsmaskiner. 

Vegen videre

Høyt automatiserte og mobile maskiner som kan utføre de oppgavene en fører ellers ville hatt, forventes å ha positive effekter mht. HMS for førerne. Maskinene kan også benyttes mere effektivt døgnet rundt uten at dette krever tilsvarende økt bemanning. For entreprenørene vil dette gi en økonomisk gevinst.

En ulempe vil selvfølgelig være at det forsvinner en del arbeidsplasser når IKT-systemer utfører føreroppgavene i stedet for mennesker, men det vil også skapes noen nye arbeidsplasser i forbindelse med styring og overvåking av slike maskiner.

Utprøving av denne type maskiner er per i dag styrt av bestemmelser i lover og forskrifter forvaltet av Statens vegvesen Vegdirektoratet. De funksjonelle, tekniske og sikkerhetsrelaterte kravene for konstruksjon og bruk av slike maskiner er styrt av bestemmelser i forskrifter forvaltet av Arbeidstilsynet.

Utprøving av automatiserte kjøretøyer på veg og automatiserte anleggsmaskiner på byggeplasser vil sikkert foregå i flere år fremover inntil erfaringene fra utprøvingene kan benyttes til å utarbeide utvetydige forskrifter med kravspesifikasjoner som kan verifiseres slik at høyt automatiserte kjøretøyer og maskiner kan sertifiseres (typegodkjenning).

I den sammenheng kan det synes hensiktsmessig at det skilles mellom kjøretøyer som transporterer personer og gods og maskiner som utfører arbeid. Det bør også inkludere en opprydding og en bedre koordinering av lover og forskrifter slik at en f.eks. unngår at mobile maskiner som bare anvendes på lukkede bygge- og anleggsområder ikke faller inn under Kjøretøyforskriften slik tilfellet er i dag. Litt forenklet kan dette skje ved at relevante krav i Kjøretøyforskriften legges inn i Maskinforskriften. Kjøretøyforskriften kan deretter endres til å ikke gjelde for mobile og automatiserte anleggsmaskiner som aldri vil bli anvendt andre steder enn på lukkede anleggsområder.


[1] FOR-2009-05-20-544 Forskrift om maskiner

[2] Directive 2006/42/EC of the European Parliament and of the Council of 17 May 2006 on machinery, and amending Directive 95/16/EC

[4] FOR-1994-10-04-918 Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), sist endret av FOR-2020-02-28-214. Endringen gjelder lysutstyr.

[5] Kjøretøyforskriften, § 2-5, 4. Motorredskap: Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsakelig er beregnet til intern transport av masse, jord eller lignende på bygge- eller anleggsplasser eller i terreng og som bare unntaksvis brukes på offentlig veg (dumpere) dersom konstruktiv hastighet ikke overstiger 30 km/t.

[6] LOV-2017-12-15-112 Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy

[7] FOR-2017-12-19-2240 Forskrift om utprøving av selvkjørende motorvogn

[8] FOR-2011-12-06-1357 Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

[9] Forskriftens § 1-4, 2) arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid,

[10] FOR-2011-12-06-1356 Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Ledige stillinger:

LOGO NITO
NITO
Søknadsfrist: 
31.10.2020
LOGO Sekretariatet for Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv
Sekretariatet for Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Statens jernbanetilsyn
Statens Jernbanetilsyn
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Statens jernbanetilsyn
Statens jernbanetilsyn
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Utenriksdep
Utenriksdepartementet, Personalenheten
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Høgsterett
Noregs Høgsterett
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Verisure
Verisure AS
Søknadsfrist: 
06.11.2020
LOGO DIBK
Direktoratet for byggkvalitet
Søknadsfrist: 
08.11.2020
LOGO Fylkesmannen i Oslo og Viken
Fylkesmannen i Oslo og Viken
Søknadsfrist: 
12.11.2020
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
15.11.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet
Søknadsfrist: 
15.11.2020
LOGO Drammen
Drammen kommune
Søknadsfrist: 
30.11.2020