Vil bygge bro mellom det tekniske perspektivet og cybersikkerhet
- Vi er på vei inn i en fase med mer menneskelig interaksjon med roboter. Er rettsreglene vi har tilstrekkelige og mulige å etterleve eller må regelverket endres eller ansvar klargjøres?
Det er jusprofessor Tobias Mahler ved Institutt for privatrett ved UiO som stiller spørsmålet. Sammen med syv andre forskere jobber han med å undersøke «utfordringene og løsningene for regulering av robotteknologi og AI-teknologi – både med hensyn på juss og teknologi.»
VIROS-prosjektet startet i 2018 og skal pågå frem til 2023. Så langt har Mahler blant annet sett på rettslige problemer rundt kunstig intelligens, regulering av kunstig intelligens og oversikt over rettsutviklingen i EU.
Han forteller at det finnes ulike regelverk for fysiske maskiner og data, direktiver for sikkerhet på leker, store maskiner og en rekke andre aktuelle områder, men at det i mange tilfeller er stor usikkerhet til hvilket regelverk som gjelder idet de fysiske gjenstandene kobles til nett.
- Vi er så opptatt av å lage roboter som skal utføre en oppgave at vi glemmer alt det andre. Vi trenger et regelverk som bygger bro mellom det tekniske perspektivet og cybersikkerheten, sier Mahler.
Fra fabrikk til sykehus
Mahler beskriver en bølge av roboter som er i ferd med å forlate fabrikkene og labene og innta for eksempel sykehus, barnehager, skoler og kanskje universiteter.
Roboter har for eksempel vært brukt for å hjelpe barn som ikke har mulighet til å komme seg til skolen, på grunn av sykdom eller annet, slik at de kan følge undervisningen fra et annet sted.
- Frem til nå har roboter interagert med mennesker på begrensede områder, som i en fabrikk eller en lab. Når de skal møte pasienter på et sykehus eller barn på en skole dukker det opp helt nye problemstillinger, sier Mahler.
Personvern, GDPR og sikkerhet er noen av utfordringene. Ifølge Mahler er mange av dagens roboter enkle å hacke. Han trekker frem et eksempel hvor teknologer demonstrerte dette ved å hacke en robot på et lagerbygg.
Roboten var programmert til å ikke kjøre på mennesker, men det eneste hackerne trengte for å endre på dette var tilgang til bedriftens trådløse nettverk.
- Det var selvfølgelig dukker som ble påkjørt under demonstrasjonen, men det var urovekkende å se. Det er så enkelt å lage roboter at mange glemmer sikkerheten og svakhetene, sier Mahler.
- Når man kommer fra et industrielt perspektiv er det en utfordring når man kommer på nett med disse tingene. Smartklokker, dukker for barn som avlyttes – «alt» er etter hvert på nett, og det er i mange tilfeller ingen sikkerhet.
Ansiktsgjenkjenning
Når de «smarte» robotene inntar sykehus og sykehjem og skal samhandle med sårbare mennesker dukker spesielt personvern, ansiktsgjenkjenning og hvordan ulike informasjon kobles sammen opp som aktuelle utfordringer.
- En robot har typisk mikrofon, kamera og en del sensorer. Samtidig vil ikke en robot ha nok batteri til å prosessere bilder, lyd og annet informasjon, så dette sendes til en sky. Når den da kan gjenkjenne at du er deg – hvilke andre opplysninger vil den knytte dette opp mot? spør Mahler.
- En rekke kommuner vil etter hvert ta i bruk helseroboter. Hvordan bygger vi et rammeverk for disse som tar hensyn til alt det juridiske? Det er det vi skal prøve å finne ut av, sier han.
Mens juristene i VIROS-prosjektet konsentrerer seg om lovverket og mulige konsekvenser jobber teknologene med hvordan utfordringene eventuelt kan løses. Er det for eksempel mulig å droppe kamera som gjenkjenner ansikter og erstatte med et infrarødt kamera?
- Hvis et produkt kan skade et menneske regnes det som usikkert, for eksempel hvis et barn kan sette en leke i halsen. Vi har tydelige regler for slike sikkerhetsspørsmål, men hva hvis samme gjenstand kan hackes eller avlyttes? Regnes den da som «utrygg»? sier Mahler.
Han mener det råder for stor usikkerhet om hvilke regelverk som gjelder i disse situasjonene.
- Hvis produktene skal sikres godt nok betyr det gjerne senere markedsadgang, så cybersikkerhet blir ofte nedprioritert. Hvis vi ikke har et tydelig regelverk vil det økonomiske insentivet nesten alltid være å ikke ta noe særlig hensyn til dette, mener han.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.