Nasjonal strategi for KI: Vil prøve ut «regulatoriske sand­kasser»

Regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens (KI) ble lagt frem tirsdag 14. januar. 

Strategien omhandler grunnleggende forutsetninger for å kunne utvikle og ta i bruk KI, hvordan en skal utvikle kompetanse innen KI, og hvordan offentlig og privat sektor skal utnytte innovasjonskraften i KI innenfor etiske rammer.

– For å lykkes med KI i Norge må vi ha et KI-vennlig regelverk, tilgang til data, sikre mobil- og bredbåndsnett, nok regnekraft og god tilgang til norske og samiske språkressurser, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup i en pressemelding.

Sandkasser

Et av tiltakene i strategien går ut på å etablere en «regulatorisk sandkasse» på personvernområdet - for å gi virksomheter mulighet til å prøve ut ny teknologi eller nye forretningsmodeller innenfor gitte rammer.

Ifølge strategien er konseptet i dag mest kjent fra finanssektoren, hvor tilsynsmyndigheter i flere land har gitt virksomheter mulighet til å teste ut bestemte produkter, teknologier eller tjenester på et begrenset antall kunder, i en begrenset tidsperiode under tett oppfølging. 

Finanstilsynet åpnet i desember 2019 en regulatorisk sandkasse for finansiell teknologi («fintech»). Regjeringen har også allerede etablert regulatoriske sandkasser på transportområdet, i form av lovendringer som åpner for forsøksvirksomhet for autonome kjøretøy og fartøy. 

Ansiktegjenkjenning

I strategidokumentet trekkes det fram at det britiske datatilsynet prøver ut en slik regulatorisk sandkasse i ti virksomheter.

Et av prosjektene i Storbritannia er Heathrow flyplass’ prosjekt for å vurdere om ansiktsgjenkjenning kan brukes til innsjekk, i sikkerhetskontrollen, bagasjedropp mm.

Et annet prosjekt i Storbritannia skal utvikle en modell for aldersverifikasjon av barn og unge under 16 år i forbindelse med tilgang til sosiale medier.

Da JF-P Tech Forum, som er oppnevnt av Juristforbundet – Privat, i fjor høst kom med innspill til regjeringens arbeid med nasjonal strategi for kunstig intelligens, var etablering av en «regulatorisk sandkasse» blant forslagene fra forumet:

«En slik utprøving av en regulatory sandbox må imidlertid nøye defineres, avgrenses, følges opp og evalueres, ikke minst i forhold til etiske hensyn og personverninteresser», skrev forumet i sitt innspill.

Metadata fra mobilnettet

Den nasjonale strategien inneholder også punkter som omhandler økt deling av data mellom det private og det offentlige: 

Det skal gis veiledning til offentlige virksomheter om å stille krav til næringslivet om tilgang til data ved inngåelse av kontrakter.

Det skal vurderes områder der det er i samfunnets interesse å kreve at data fra næringslivet gjøres tilgjengelig, og vurderes om det å stille slike krav i forbindelse med tildeling av konsesjoner kan være en måte å få til dette på.

Det skal utarbeides en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon, og settes ned en ekspertgruppe som skal se på forutsetninger og vilkår for deling av data i og fra næringslivet.

I strategien pekes det for eksempel på at det skal vurderes hvordan det kan legges til rette for økt bruk av anonymiserte metadata fra mobilnettene.

«Anonymiserte metadata fra mobilnettene kan nyttiggjøres som innsatsfaktor i systemer som bruker KI for dataanalyse, forbedring av beslutningsgrunnlag og styring av prosesser», heter det.

Saksbehandling

Strategien viser også til at det er et stort potensial for økt bruk av kunstig intelligens i offentlig saksbehandling – både i form av regelstyrte systemer og maskinlæring. Med løsninger som ikke trenger å være enten manuelle eller automatiserte. 

«Man kan ha løsninger der kun enkelte unntakstilfeller behandles manuelt, eller prosesser der en saksbehandler må inn på gitte punkter for å gjøre en vurdering, men der resten av prosessen er automatisk og regelstyrt», heter det i strategien.

– Juristers rolle vil påvirkes

Leder av JF-P Tech Forum i Juristforbundet, Joachim Benno, oppfordret i et intervju med Juristen i fjor jurister til å følge med på utviklingen innen kunstig intelligens og digitalisering generelt. 

– Som for resten av samfunnet må vi forvente at også juristens rolle vil påvirkes, både ved muligheter og utfordringer. Vi vil se nye arbeidsformer og måter å løse juridiske problemstillinger på.

– Vi vil se nye og mer effektive analyseverktøy som forenkler og automatiserer tradisjonelle juridiske oppgaver på en måte som minsker behovet for menneskelig involvering. Dette vil få konsekvenser. 

– Som for alle bransjer vil det være viktig for jurister å følge nøye med i utviklingen. Se muligheter og utfordringer og delta i debatten for å påvirke.

Se den nasjonale strategien for kunstig intelligens (KI) her