– Jurister er en viktig stemme i debattene om digitalisering og kunstig intelligens
Hvilken effekt har teknologisk utvikling, digitalisering og kunstig intelligens på samfunnet og juristprofesjonen? Det er tema for et nytt utvalg nedsatt av Juristforbundet – Privat.
– De endringene som kom med internett og smarttelefoner opplevdes som omveltende. De endringer, utfordringer og muligheter som følger med introduksjonen av kunstig intelligens kommer i enda høyere grad til å gjennomsyre hele samfunnet - og følgelig også oppleves som mer omfattende. Dette ser vi allerede nå.
Det sier Joachim Benno, leder for JF-P Tech Forum, som ble etablert denne høsten.
Han er jurist med bakgrunn fra blant annet Telenor, det svenske konvergensutvalget og den svenske «IT-kommissionens IT-rättsliga observatorium». I dag driver han rådgivningsvirksomhet i eget firma.
JF-P Tech Forum skal følge utviklingen innen digitalisering og kunstig intelligens og løfte frem temaer som vedrører både samfunnsperspektiver og den juridiske profesjonen.
Forumet består av jurister med bakgrunn fra store teknologivirksomheter, konsulentfirma, advokatvirksomheter og analysebyrå.
Foruten Joachim Benno (Common Ground – Public Affairs & Business Strategy), består forumet av Frode Preber Ettesvoll (Compose Software), Dana Jaedicke (EY Advisory), Terje Svendsen (Advokatfirmaet Stokholm Svendsen), Marianne Frydenlund (Nordic Semiconductor), Kristine Beitland (Microsoft) og Christian Bendiksen (Advokatfirmaet Brækhus).
– Forumet er nå i en kartleggingsfase hvor vi ser på hvilke områder vi ønsker å løfte frem som relevante for Juristforbundet og medlemmene. Ut fra privat sektors perspektiv vil vi vurdere temaer relatert til utdanning og profesjon, næring og marked samt myndighets- og samfunnsperspektiver, sier Benno.
– Fra våren vil forumets arbeid bli mer synlig utad. Vi vil blant annet vil invitere medlemmene til fagmøter og diskusjon.
Interesseavveininger
– Utfordringene er mange, personvern og etiske perspektiver er grunnleggende hensyn som må diskuteres og ivaretas, men det er også viktig å løfte frem de muligheter som utviklingen gir, sier han.
– Det er ikke alle sider ved utviklingen som utfordrer disse hensynene.
Benno peker på at med økt effektivisering og bruk av kunstig intelligens kan samfunnet for eksempel få en mer hensiktsmessig styring av ressursbruk og i høyere grad sikre mer og lettere tilgjengelig informasjon for borgerne - og rettsprinsipper som forutsigbarhet og likhet innfor loven.
– I en slik sammenheng er det ikke minst viktig å se nærmere på behovet for å harmonisere og presisere begrepsbruken i lovgivningen, for å muliggjøre bruken av automatiserte systemer der det er hensiktsmessig.
– Det vil også være viktig for forumet å avdekke hvorvidt digitalisering og bruk av kunstig intelligens påvirker de underliggende interesseavveiningene i eksisterende rammebetingelser, og i tilfelle løfte frem dette som en del av diskusjonen.
Det kan dreie seg om så vel individuelle rettigheter - knyttet til for eksempel personvern og forbrukervern, etiske hensyn og arbeidstakerrettigheter - som interesseavveining mellom kommersielle aktører.
– Formålet er å bidra til at det ikke skjer utilsiktede forskyvinger i eksisterende interesseavveininger som en effekt av utviklingen. Juristen har en sentral rolle i en slik samfunnsdebatt. Det er noe vi ønsker å løfte frem og fremme i vårt arbeid, sier Benno.
Regjeringens strategi
Han forteller at forumet skal etablere en portal på nettsiden til Juristforbundet der informasjon skal deles og hvor forumet kan motta innspill. Man tar sikte på at websidene skal være oppe å gå senest i løpet av november.
Nylig leverte forumet innspill til regjeringens arbeid med nasjonal strategi for kunstig intelligens. Der påpeker forumet at digitalisering, med tiltakende bruk av kunstig intelligens og med det tempo som utviklingen skjer i, stiller politikere, lovgiver, statlige og kommersielle interesser overfor store utfordringer.
«Politikere forventes å iverksette en politikk som så vel fremmer teknologisk utvikling, investeringsinsentiver og nasjonal konkurransekraft, og som samtidig ivaretar etiske hensyn og personvern. Lovgiver utfordres på å finne nye hensiktsmessige måter å manifestere gjeldende interessebalanser på, slik at utilsiktede og unødvendige hindringer for teknologisk og markedsmessig utvikling kan unngås så langt mulig. Kommersielle og statlige aktører sliter med “utdaterte reguleringer” som utilsiktet hindrer både utvikling og bruk av nye og mer effektive teknologiske løsninger», skriver JF-P Tech Forum.
For å møte disse utfordringene anbefaler forumet at den nasjonale strategien åpner for en nærmere vurdering av å ta i bruk såkalt “regulatory sandboxing” på utvalgte områder.
Med dette menes at det defineres et “trygt rom” der virksomheter kan teste innovative produkter, tjenester, forretningsmodeller og leveringsmekanismer - uten umiddelbart å pådra seg alle normale regulatoriske konsekvenser av å delta i den aktuelle aktiviteten.
“Rammene for en slik utprøving må imidlertid nøye defineres, avgrenses, følges opp og evalueres, ikke minst i forhold til etiske hensyn og personverninteresser”, skriver forumet.
Ulike ståsted
I innspillet påpekes det også at det må sikres at det blir foretatt etiske vurderinger, og at det bør nedsettes et utvalg for å gjennomgå eksisterende lovverk for å avdekke uhensiktsmessige hindringer for bruk av kunstig intelligens.
– Vi forventer ikke detaljstyrte direktiver i en slik nasjonal plan, men at det stakes ut en tydelig retning hvor viktige områder identifiseres og hvordan disse skal arbeides videre med, sier Benno.
– Man sitter litt på hver sin side her – noen ser muligheter og andre ser farer, hvordan kan disse hensynene møtes?
– Det er sant, jeg tror det er viktig å ikke låse seg fast i et ståsted og at det vises en gjensidig forståelse, respekt og nysgjerrighet for de ulike hensynene som gjør seg gjeldende i debatten. Vi må se på både muligheter og utfordringer og hvordan disse på best måte kan spille sammen innenfor demokratiets rammer.
– Det ligger i demokratiets natur at det ikke alltid er enkle svar å finne. Styrken finner vi da i å tåle diskusjonen og de ulike meninger som fyller den, for å komme frem til de gode løsningene. Dette krever en konstruktiv og respektfull dialog.
– Utviklingen forventes å medføre endringer for den juridiske profesjonen, vil jurister miste jobben?
– Som for resten av samfunnet må vi forvente at også juristens rolle vil påvirkes, både ved muligheter og utfordringer. Vi vil se nye arbeidsformer og måter å løse juridiske problemstillinger på.
– Vi vil se nye og mer effektive analyseverktøy som forenkler og automatiserer tradisjonelle juridiske oppgaver på en måte som minsker behovet for menneskelig involvering. Dette vil få konsekvenser.
– Som for alle bransjer vil det være viktig for jurister å følge nøye med i utviklingen. Se muligheter og utfordringer og delta i debatten for å påvirke. Advokatfirmaer bør allerede nå analysere mulige konsekvenser og forberede seg på strategiske veivalg for hvordan denne type virksomhet skal drives fremover.
– Like viktig er det å se nærmere på de kravene utviklingen stiller til hvordan vi utdanner fremtidens jurister. Mitt syn er at vi må få økt fokus på behovet for tverrfaglig tilnærming og kunnskap.
– Juristens rolle for å verne om demokratiske prinsipper i det moderne samfunnet er sentral og utdanningen må gjenspeile dette. Det vil være et av flere temaer som forumet vil løfte frem i det videre arbeidet, sier Benno.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.