

Fra ambulansearbeider til beredskapsjurist
Allerede før Lise Fyllingen var ferdig med masteren i rettsvitenskap, kapret hun en jobb i Justis- og beredskapsdepartementets seksjon for redningstjeneste og nødkommunikasjon. En av grunnene til det, var hennes bakgrunn fra ambulansetjenesten.
Lise Fyllingen forteller at hun alltid har vært fascinert av kroppen, medisin og forståelse av sykdom, og da hun skulle begynne på videregående var hun klar på at hun i alle fall ikke ønsket å sitte på et kontor.
Ettersom det ikke var den type utdanning i Rogaland gikk ferden til Hordaland og Os da hun skulle ta ambulansefag. Fyllingen forteller at hun stortrivdes i jobben da hun startet som 17-åring.
– Du får virkelig nye perspektiver. Jeg var veldig ung, men lærte mye og vokste mye i jobben, forteller hun.
Det tok imidlertid ikke altfor lang tid før hun merket at kroppen ikke trivdes så godt med turnuslivet.
– Turnus bestod av døgnvakter, dagvakter og nattevakter. Vi jobbet ofte 12-timers vakter på natt og måtte snu døgnet til neste dagvakt. Jeg kjente det godt på kroppen, og så at mange i yrket etter hvert slet med blant annet ryggskader. Det er mye tunge løft, og jeg er ikke den største dama. Yrket er ganske mannsdominert og tøft fysisk, forteller hun.
– Jeg tenkte ofte at jeg kan klarte det i ti år, men ikke frem til jeg skal gå av med pensjon.
Jusstudier
Det ble likevel ikke ti år som ambulansearbeider for Fyllingen: etter to år valgte hun å gå nye veier. Da hadde hun en stund gått og fundert på en «plan B».
– Tanken var egentlig medisin, men snittet er jo som kjent skyhøyt og det ville blitt en utfordring for med matten.
Hun beskriver det som tilfeldig at hun havnet på en bachelor i rettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, hvor studietilbudet var helt nytt.
– Men jeg var litt usikker, hoppet av etter et år og tok et annet årsstudium. Men så kjente jeg at jeg savnet jussen, og har ikke angret et sekund på at jeg valgte å gå tilbake og fortsette, sier hun.
Overgangen fra et veldig praktisk yrke til et veldig teoretisk studie var likevel ikke bare enkelt, forteller Fyllingen.
– Mange snakker om at studietida var så fin, men jeg må innrømme at jeg synes det var mye slit. Jeg synes studiet var tungt, veldig teoretisk og med mange fag man må gjennom. Mot slutten er det riktignok noe mer valgfrihet, sier hun.
Fyllingen fullførte masteren i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen januar 2022.
Ville bli pasientombud
At det var innen det offentlige hun ville jobbe forstod hun raskt, og hadde lenge en drøm om å bli pasientombud på et sykehus.
Men da stillingen i justis- og beredskapsdepartementet dukket opp et halvår før hun var ferdig med studien følte Fyllingen at annonsen var «skrevet for henne».
– Jeg trodde egentlig ikke jeg skulle komme på intervju engang. jeg hadde jo i tillegg et halvt år igjen til jeg skulle levere masteroppgaven min.
1. februar i år begynte hun likevel som førstekonsulent i seksjon for redningstjeneste og nødkommunikasjon i samfunnssikkerhetsavdelingen. Nå har hun blitt boligeier på Bjølsen og kan gå til kontoret i Nydalen.
– Jeg trives veldig godt, med gode kollegaer og en god sjef. Det er et hyggelig miljø med lav terskel for å spørre om ting, noe som er veldig fint som nyutdannet jurist. Jeg opplever at jeg jeg har fått drømmejobben.
– I tillegg er det veldig fint med en mer fleksibel arbeidshverdag. Jeg har vært vant til å være i uniformen klokka 07 og hjemmekontor har vært en fjern tanke tidligere, sier hun.
Sjefen: – Nyttig erfaring
Avdelingsdirektør Pål Anders Hagen sier dette om Fyllingens erfaring som ambulansearbeider i den nye jobben:
– Det er viktig for Justis- og beredskapsdepartementet å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Departementet ønsker medarbeidere med variert og relevant bakgrunn og som er samfunnsengasjerte.
– Lise Fyllingens bakgrunn som jurist i tillegg til sin erfaring fra ambulansetjenesten var en interessant kombinasjon for departementets arbeid med samfunnssikkerhet. Særlig relevant er det sett i lys av avdelingens ansvar for den offentlig organiserte redningstjenesten og arbeidet med nødkommunikasjonsløsninger der praktisk erfaring fra ambulansetjenesten er nyttig, og hvor dette arbeidet foregår i nær dialog med helsetjenesten.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.