

Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Da podkastjournalist og jusstudent Marianne Reinertsen (35) akkurat var ferdig med videregående skole og ble gravid møtte hun på flere utfordringer og mye usikkerhet rundt sin livssituasjon. En tur innom kontoret for fri rettshjelp i Oslo for å søke råd åpnet også øynene hennes for jussen som en mulig karrierevei.
– Jeg var jo i en situasjon hvor jeg tenke mye på hva jeg ville bli. Jussen hadde ikke vært på radaren i det hele tatt. For meg var jussen pappagutter og perleøredobber, smiler hun.
– Men det stemte jo ikke. Jeg hadde en tanke om at jeg ville jobbe med noe som kunne hjelpe folk, og så plutselig at jussen kunne brukes til nettopp det.
Etter at sønnen ble født begynte hun derfor på en master i rettsvitenskap i Oslo, med en tanke om at målet var å jobbe i en veldedig organisasjon.
– Men så forelsket jeg meg helt i jussen. Jeg ble overrasket over hvor godt jeg trivdes med å nerde på lesesalen, sier hun.
Måtte avbryte studiene
Siden 2017 har mange blitt vant til å høre Reinertsens stemme ukentlig i «Jusspodden». Hver uke tuner rundt 3000 lyttere inn på podkasten, som ser på dagsaktuelle temaer med juridiske briller.
Ideen fikk Reinertsen selv i en periode hvor hun fulgte nyhetene fra sykesenga, og innså hvor stor rolle jussen spiller i hverdagen vår uten at vi kanskje tenker så mye over det.
– Jeg havnet i en ulykke i 2013, en uke før siste eksamen på fjerde avdeling, og ble satt ut av spill i mange år, forteller hun.
Men selv om jusutdanningen ble satt på pause, var jusinteressen på ingen måte borte.
– Jussen er overalt, men mange opplever den som vanskelig og ugjennomtrengelig. Jeg tenker at det er viktig at formidling av juss ikke bare overlates til jussfæren. Jeg ville vise hvor spennende og relevant jussen er både for jurister og alle andre, sier Reinertsen.
Hun innrømmer at hun var nervøs da hun pitchet inn ideen til Rubicon, men fikk raskt gjennomslag, og i 2017 kom første episode av podkasten, som den gangen het «Er det lov?».
– Første episode handlet om dopingsaken rundt Therese Johaug, som var veldig aktuell da. Jeg ble også veldig positivt overrasket over at folk stilte opp som gjester i en helt ny podkast. Det har generelt vært lett å få jurister, advokater og flinke folk til å stille opp, forteller hun.
Kommunikasjonsjobb
Podkastjournalisten forteller at hun tidligere har drevet en del med teater, og at hun før hun valgte jusstudiet vurderte teaterskole. Hun tror erfaringen med å stå på scenen og det o fremføre foran mange mennesker kom godt med da hun var fersk som journalist.
Senere har Reinertsen skrevet for Juridika innsikt og begynt som kommunikasjonsrådgiver i Lovdata. I tillegg til en hektisk arbeidshverdag har hun valgt å gå løs på jusstudiene igjen for å fullføre masteren i rettsvitenskap.
– Jusutdannelsen kan brukes til så mye forskjellig og det føles trygt å ha en slik utdannelse å kunne falle tilbake på, sier hun.
Hun ser likevel for seg å fortsette som journalist og jusformidler.
– Jeg føler at jeg gjør en viktig jobb med å formidle og får tilbakemeldinger fra folk som sier de forstår ting bedre. Jeg er utrolig glad for å ha funnet denne måten å bruke jussen på, sier hun.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.