Gründere vil gjøre mekling enklere med legal tech
Konflikter og tvister har store kostnader for enkeltpersoner og samfunnet. Hvordan kan teknologi for tvisteløsning bidra til endring, var diskusjonen under legal tech-møte.
Kan legal tech løse konflikter? Spørsmålet ble drøftet av et panel jurister under et arrangement onsdag denne uken i regi av Oslo Legal Tech Meetup, miljøet der advokater, gründere og teknologinteresserte møtes for å diskutere hvordan teknologi kan brukes til å innovere og forbedre måten juridiske tjenester tilbys og leveres.
Tema for møtet var om teknologi kan løse konflikter – enten det dreier seg om tvister mellom privatpersoner eller mellom selskaper om formuesgoder, rettigheter og plikter.
I panelet satt Ragnar Lindefjeld lagdommer i Borgarting og mannen bak Dommerpodden, professor Sverre Blandhol, ekspert på forhandling, konflikthåndtering og mekling, Tone Solbakk, advokat i Schibsted/FINN, Angela Askjer fra Mekle.no, som tilbyr utenrettslig mekling bl.a. ved bruk av teknologi, og Olof Heggemann fra Eperoto, et svensk selskap som estimerer sannsynligheten for å vinne frem med en tvist.
«Kan en “redesign” av hvordan tvister løses bidra til gjøre det enklere å løse konflikter. Kan vi ved å bruke teknologi, ny design og annen innovativ tekning og fremgangsmåte bidra til å løse konflikter utenom rettsapparatet, og/eller bidra til mer effektive løsninger i en rettssak?», het det i innledningen og møteleder Merete Nygaard fra selskapet Lexolve, spurte panelet om de hadde tro på at legaltech kan løse konflikter.
Det kommer an på konflikten og hva man ønsker å oppnå, men teknologien gir mange muligheter var svaret fra deltakerne.
Den underliggende konflikten
– Teknologi i seg selv kan ikke løse konflikter. Teknologi er helt klart et verktøy, men det kan ikke løse den underliggende konflikten, sa Ragnar Lindefjeld.
Angela Askjer ser at teknologien kan hjelpe til med å komme tidlig i gang med å løse en konflikt.
– Det kan også hjelpe til med å få fram det sentrale i en konflikt. Vi har en høy løsningsgrad i Mekle.
Også Sverre Blandhol la vekt på at det spørs hvilket problem man snakker om og hva som er målet med meklingen.
– Det er mange interesser i en mekling. Skal man ha en fortsatt relasjon etter meklingen for eksempel. Derfor kan man ikke si at teknologi kan erstatte mennesker i konfliktløsing. Men teknologiske løsninger kan gjøre mange ting lettere og det kan være tidsbesparende.
– Mye handler om kommunikasjon. I en tvist er det både oppsider og nedsider og det er det viktig å tydeliggjøre, sa Olof Heggemann, som arbeider i et selskap som har utviklet systemer for å estimerer sannsynligheten for å vinne frem med en tvist.
Ragnar Lindefjeld ble spurt om det er for mye ventetid og prosessskriv i dagens modell for å løse konflikter.
– Slik er prosessen. Det handler om både kapasitet og regler. Men noe som kunne gjøres bedre er interaksjonen mellom bruker og de ulike forbrukertvistenemndene vi har, sa han.
Beslutningsanalyse
Sverre Blandhol pekte på at det kan være vanskelig å vurdere “verdiene” i en tvist når man sitter langt inne i en sak.
– Som advokat jobber man seg gjerne inn i en sak, slik at man kanskje tror mer på saken jo mer man jobber med det. Det er en psykologisk mekanisme der. Da kan teknologi for beslutningsanalyse være til hjelp.
Advokat Tone Solbakk i Schibsted/FINN fortalte om FINNs rolle i konflikter som kan oppstå i forbindelse med kjøp og salg gjort via FINN, i forbindelse med at FINN starter med å fasilitere pengetransaksjoner på sine markedsplasser.
– Det er noe som gir en verdi for brukerne.
Målet er å unngå konflikter ved handler på deres markedsplasser.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.