Starter programmeringsfag for jusstudentene: - Juristene trenger dypere kompetanse
Jurister vil i økende grad fremover ha behov for kunnskap om programmering, mener Universitetet i Oslo, som nå starter opp faget «Programming for Lawyers».
Målet er å lære studentene grunnleggende programmering og å kunne anvende dette i en juridisk kontekst.
- Det blir en forlengelse av faget «Legal Technology» som har vært veldig populært. Jeg vil tro at mange av studentene som har hatt det faget også vil være interessert i dette, sier stipendiat Runar Hilleren Lie, som skal være med å undervise i faget.
Han forteller at kompetansen er stadig mer etterspurt, både blant studentene og hos arbeidsgivere.
- Tanken er å bygge en bro mellom programmerere, som ofte utfører mye av legal tech-oppgavene, og juristene. Vi må utstyre juristene med kunnskap slik at de forstår og kan snakke mer av programmerernes språk, sier han.
- Tiden er moden for dette faget nå, tror vi. Det har skjedd mye utvikling de siste årene. Teknologien er virkelig på full fart inn i jussen, og det er viktig at fakultetet henger med.
Grunnleggende koding
Lie trekker frem at legal tech-miljøet i Norge er i stadig vekst, men at det også skjer mye på den fronten i det offentlige.
- Juristene trenger en dypere kompetanse på hvordan det fungerer.
Studentene skal lære seg grunnleggende koding i Python og få grunnleggende forståelse for maskinlæring.
- Formålet er ikke at jusstudentene skal bli ekspertkodere, men at de får grunnleggede ferdigheter og forståelse.
- De skal lære hvordan de lager systemer som for eksempel går gjennom et stort antall dommer og finner ut hva gjennomsnittstraffen er, om noen dommere er strengere enn andre og så videre. De skal også se på hvordan man kan bruke maskinlæring til å kunne forutse saksutfall, sier Lie.
Bootcamp
Fakultetet har tidligere arrangert bootcamp i programmering. I 2019 snakket Juristen med studentene Inge Sandstad Skrondal og Christiane Hunsbedt som deltok.
De utarbeidet et program som skal regne ut arv for en bruker uten jusskompetanse.
- Vi brukte en del tid på å tilpasse lovteksten til datakode, og til å finne ut hvordan vi burde håndtere skjønnsbestemmelser, sa Christiane Hunsbedt.
- Vi er flinke til å produsere jusstudenter med masse kunnskap, men ikke ferdigheter. Dette får vi jevnlig tilbakemeldinger på fra arbeidsgivere. Ikke at vi skal ha et mål om å produsere ferdige advokatfullmektiger, men vi må fokusere mer på digitale, kliniske, muntlige og skriftlige ferdigheter, sa professor Malcom Langford, som leder prosjektet og nylig vant UiOs utdanningspris.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.