– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjons­bølge

Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.

Fredag, 26. februar 2021 - 10:35

TEMA: Forskning

Dette intervjuet stod på trykk i Juristens temautgave om forskning der blant annet ti forskere fortalte om sitt forskningsfelt.

– Legal Tech-startups utfordrer ikke bare hvordan jussen leveres, men også de institusjonelle rammene rundt jussen. De er nye aktører på arenaen med et helt annet mindset og representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge i feltet. Det er veldig interessant.

Tale Skjølsvik er prodekan for forskning ved Fakultet for Teknologi, Kunst og Design ved OsloMet. Frem til sommeren 2019 jobbet hun med å samle data til et forskningsprosjekt om digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech. Nå jobber hun med å skrive om funnene. 

Hun forteller at det ikke nødvendigvis alltid er jurister som står bak oppstartsbedriftene, men at det ofte er en kombinasjon av jurister og folk fra tech-miljøet.

Som del av forskningen gjennomførte hun sammen med en kollega intervjuer med rundt 20 initiativtakere som har vært med å starte eller jobbet med alternative forretningsmodeller innen juridiske tjenester globalt. Skjølsvik forteller at motivasjonen til å starte selskaper ofte handlet mer om rettferdighet og tilgang til juridiske tjenester enn penger.

– Mens det finnes entreprenører som starter for å tjene penger er det mange som mener en del av logikken bak hvordan juridiske tjenester fungerer er feil. Det er noe rart og monopolistisk over at råd som burde være tilgjengelig for alle koster mange tusen kroner. Det ligger i mange tilfeller en rettferdighetstanke bak ønsket om alternative forretningsmodeller, sier Skjølsvik.

Studerer advokater

Skjølsvik har en doktorgrad i strategi fra BI og har blant annet strategi i kunnskapsintensive tjenestebedrifter, digitalisering i arbeidslivet og innkjøp av konsulenttjenester som forskningsfelt.

Hun forteller at advokater og advokatbransjen er et godt case å studere for å forstå digitalisering i kunnskapsintensive tjenester fordi det er en bransje med profesjonaliserte tjenester som er ganske avgrenset med en spesifikk type kunnskap.

– Advokatbransjen er ikke kjent for å være lengst fremme i digitaliseringsprosessen, men tar samtidig i bruk relativt avansert teknologi, noe som både gir fordeler og ulemper når man bruker bransjen som forskningskontekst. Ofte vil man forske på de som er ledende, og det er interessant at advokatbransjen ofte prøver ganske avansert teknologi og gjerne kunstig intelligens, selv om de for eksempel har kommet mye lengre innen medisin, sier Skjølsvik.

Professoren mener en del karakteristikker ved jussen og advokatbransjen gjør den spesiell, men samtidig enklere å studere og interessant fordi det også belyser organisasjonsutvikling knyttet til digitalisering.

– Partnerskapsmodellen skiller seg jo litt ut. Jeg husker de skrev i Economist i 2016 at fremtidens organisasjonsmodeller finnes allerede i de profesjonelle tjenestebedriftene, sier hun.

– Advokatfirmaene er på mange måter en rendyrket representant for de profesjonelle tjenestebedriftene, så det er et godt eksempel på hvordan teknologi påvirker den typen kunnskapsbaserte organisasjoner.

Hopper av etter noen år

Tale Skjølsvik

I studie av oppstartsbedrifter innen legal tech har Skjølsvik sett at teamene som står bak selskapene ofte består av en kombinasjon av jurister og teknologer, eller eventuelt er startet av noen som har utdanning eller arbeidserfaring innen begge felt.

– I mange tilfeller ser man at det er folk som har jobbet et par år i advokatfirmaer som oppfatter karriereløpene i bransjen og organisasjonsmodellene som begrensende som hopper av og prøver seg med alternative modeller, sier hun.

– Ofte prøver de en modell først og endrer kanskje kurs underveis avhengig av om modellen har overlevelsesmulighet. Innen fagterminologi kaller man gjerne det å pivotere forretningsmodellen. Kanskje bør man for eksempel ha samme tjeneste, men velge andre kunder eller endre på betalingsmodellen for tjenesten man leverer for modellen skal være mer levedyktig.

Selv om det stadig dukker opp selskaper med alternative modeller, utgjør de fortsatt bare en liten del av det totale markedet innenfor advokatbransjen.

– Men samtidig er det sentralt å huske at de eksisterende selskapene i stadig økende grad søker å integrere alternative modeller og teknologi i det de leverer, slik at det skjer utvikling både innad i advokatselskapene samtidig som bransjen utfordres av nye modeller.

– Det er et langt stykke igjen før de alternative modellene får innpass i advokatmarkedet og her er den nye advokatloven og åpning for eksterne eiere av advokatvirksomheter spesielt interessant. Samtidig har det vært en endring i arbeidslivet det siste året. Kanskje begynner man å tenke annerledes nå, gitt koronasituasjonen, sier Skjølsvik.

Mer åpen informasjon

Hun sikter til den store omveltningen til en mer digital hverdag som har skjedd for oss alle under koronapandemien. Selv gjorde hun det hun kaller en «sjokkstudie» i starten av pandemien for å se hvordan advokatfirmaene reagerte.

Skjølsvik så på ti av de største advokatfirmaene i Norge og oppdaget at det var ganske store forskjeller i hvordan de valgte gå løs på den nye hverdagen.

– Noen valgte å lage en svartjeneste for kunder som de gjorde åpent tilgjengelig. En del info de tidligere hadde ønsket at kunder skulle komme til dem for ble nå lagt åpent for at folk skulle ha tilgang, forteller hun.

– Noen følte vel også at de kunne bidra med noe i en krise, samtidig presses en del slike valg frem av at noen aktører i stadig økende grad søker å levere standardiserte juridiske tjenester som et verdiøkende tilbud til sine kunder, slik vi for eksempel ser hos enkelte banker og forsikringsselskaper.

Skjølsvik tror ikke advokater vil miste jobben som følge av ny teknologi, men at kravene til jurister vil øke i takt med at enklere juridisk hjelp er mer tilgjengelig. Likevel vil de fleste ha behov for juridisk hjelp med en gang utfordringen er mer spesiell, krever skreddersøm og forståelse av faktum og det er flere aspekter som spiller inn.

– Da vil kravene til tilpasning og at man setter seg inn i saken for kundene være større. Slike saker er vanskelig å løse med teknologi. 

– Korona et sjokk

Ettersom Skjølsvik avsluttet sin studie før koronaen kom til Norge, og ikke har hatt mulighet til å følge situasjonen tett gjennom det siste året, har hun planer om å følge opp forskningen når «sjokket» har lagt seg.

– Vi kan tenke på korona som et sjokk i den digitale utviklingen av arbeidslivet, og så blir det interessant å se hvor lenge sjokket varer og om vi noen gang kommer tilbake til en mer tradisjonell måte å samhandle på i arbeidslivet. Siden vi har gjennomført en studie i forkant vil det være interessant å sammenlikne for å se på faktiske effekter koronasituasjonen har hatt, sier hun.

– Men vi står midt i sjokket ennå og det ser ut til at situasjonen utvikler seg med nye bølger, så det er utfordrende.

Professoren peker på at man allerede ser en dreining mot koronaforskning, som vil kunne gå på bekostning av annet i lengden.

– Vi ser en forskyvning i utlysninger og hvordan forskningsmidler fremover med stor sannsynlighet vil fordeles. Når det er sagt, så er det en rekke veldig interessante rettsspørsmål som har dukket opp i situasjonen vi står i, og det samme gjelder teknologi og teknologibruk. På den måter er forskning på effekter av korona viktig. Mange kommer til å stå i en vanskelig økonomisk situasjon, og advokathjelp koster penger og behovet for rimelig juridisk bistand vil med stor sannsynlighet bli stort. Det kan gjøre at nye måter å tilby tjenestene på kan få grobunn på en annen måte enn tidligere.

Vil tenke annerledes

Når det gjelder teknologi, tror Skjølsvik også de fleste vil tenke annerledes på en del ting etter pandemien.

– Man kan stille seg spørsmålet om hva er betalingsvilligheten hos kundene er for et nettmøte med en advokat? I slike møter forsvinner fort betydningen av status i form av fancy kontorer på Tjuvholmen, gitt at tilgangen til disse er begrenset både for de ansatte og kundene. Det kan innebære at kravene til å vise kompetanse og bygge status kanskje vil skje på andre og nye måter, sier hun.

Hun viser til flere studier som anslår at en betydelig andel av timeprisen til en advokat – i enkelte tilfeller opp til 30% – går til dekking av kontorkostnader.

– Og det har folk vært villig til å betale, fordi kontorene er viktige for blant annet rekruttering og status, men det kan hende dette vil endre seg gitt situasjonen vi står i. Kollegiet av smarte folk i advokatselskaper og de kunnskapsfremmende arenaene som flotte kontorer representerer er selvfølgelig viktig, men det blir spennende å se hvordan dette eventuelt utfordres av korona.

At det nå har blitt så viktig å ikke møtes vil kunne drive frem nye teknologiske start-ups, tror Skjølsvik, også innenfor Legal Tech.

– Man kan kanskje også tenke seg at noen av nettmøtene over tid kan erstattes av en chatbot eller en animasjon basert på kunstig intelligens slik vi har sett for nyhetsankere. Selv om kapitalmarkedene treffes hardt av krisen så flyttes det penger til teknologi og de store teknologiselskapene har kapital til å drive utvikling. Det er samtidig viktig at mange engasjerer seg i bruken av teknologi i juss så rettsikkerheten og det norske verdigrunnlaget blir del av fremtidens løsninger.

Ledige stillinger:

LOGO NITO
NITO
Søknadsfrist: 
16.04.2021
Spesialeininga for politisaker
Spesialeininga for politisaker
Søknadsfrist: 
03.05.2021