«Juridisk forskning er en investering i retts­sikkerhet»

Når Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen melder om rekordstor søknad til forskerlinjen, er det gledelig. I et samfunn som i stadig større grad rettsliggjøres gjennom til dels komplisert regelverk, og med et rettsskildebilde i endring ved større tilsnitt av internasjonale regler, bør det være økende behov og etterspørsel både etter jurister forskerkompetanse og jurister med doktorgrad. Ikke bare som grunnlag for forskerrekruttering, men også som etterspurt kompetanse både i privat og offentlig sektor.

Og ikke minst, som samfunn er vi på alle måter tjent med å ha et høykompetent rettsvitenskapelige fagmiljø som deltar i den demokratiske debatt på områder av stor samfunnsmessig betydning, nå sist illustrert gjennom debatten omkring koronalovgivningen og viktige rettsstatlige prinsipper.

Når Hans Petter Graver så vel fortjent fikk Akademikerprisen 2020, blant annet for sin tydelige kritikk av saksbehandlingen og innholdet i regjeringens forslag til fullmaktslov som ble utarbeidet da koronapandemien kom til Norge i mars 2020, forteller det oss nettopp dette: Juss er ikke bare for jurister; juss er av stor samfunnsmessig verdi.

Juristforbundet har som en del av sin politiske plattform at vi skal arbeide for: «Kunnskap om lover og regler må vektlegges i all utdanning, forskning og yrkesutøvelse, slik at myndigheter, virksomheter og enkeltpersoner får økt kunnskap om lover og rettssystemets funksjon og betydning».

For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, dertil også finansieringskriterier som ikke treffer den rettsvitenskapelige forskningen i sin særegenhet. Å bygge kunnskap om hva som er gjeldende rett i et samfunn i endring, og med en mye større grad av internasjonalisering, er ikke bare av interesse for de juridiske forskningsmiljøene – det er av stor betydning for oss som samfunn.

Det er derfor alarmerende når de rettsvitenskapelige miljøene opplever liten interesse for og satsning på juridisk forskning. Det handler om å bygge kunnskap på områder som i bunn og grunn angår folk flest.

Manglende investering i forskning og kunnskap på det rettsvitenskapelige området kan koste dyrt, noe dessverre EØS-skandalen kan være et brutalt eksempel på.

Juristforbundet deler bekymringen de juridiske fakultetene uttrykker omkring manglende satsning på rettsvitenskapelig forskning.

Investering i juridisk forskning er investering i vår alles rettssikkerhet.