«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Når Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen melder om rekordstor søknad til forskerlinjen, er det gledelig. I et samfunn som i stadig større grad rettsliggjøres gjennom til dels komplisert regelverk, og med et rettsskildebilde i endring ved større tilsnitt av internasjonale regler, bør det være økende behov og etterspørsel både etter jurister forskerkompetanse og jurister med doktorgrad. Ikke bare som grunnlag for forskerrekruttering, men også som etterspurt kompetanse både i privat og offentlig sektor.
Og ikke minst, som samfunn er vi på alle måter tjent med å ha et høykompetent rettsvitenskapelige fagmiljø som deltar i den demokratiske debatt på områder av stor samfunnsmessig betydning, nå sist illustrert gjennom debatten omkring koronalovgivningen og viktige rettsstatlige prinsipper.
Når Hans Petter Graver så vel fortjent fikk Akademikerprisen 2020, blant annet for sin tydelige kritikk av saksbehandlingen og innholdet i regjeringens forslag til fullmaktslov som ble utarbeidet da koronapandemien kom til Norge i mars 2020, forteller det oss nettopp dette: Juss er ikke bare for jurister; juss er av stor samfunnsmessig verdi.
Juristforbundet har som en del av sin politiske plattform at vi skal arbeide for: «Kunnskap om lover og regler må vektlegges i all utdanning, forskning og yrkesutøvelse, slik at myndigheter, virksomheter og enkeltpersoner får økt kunnskap om lover og rettssystemets funksjon og betydning».
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, dertil også finansieringskriterier som ikke treffer den rettsvitenskapelige forskningen i sin særegenhet. Å bygge kunnskap om hva som er gjeldende rett i et samfunn i endring, og med en mye større grad av internasjonalisering, er ikke bare av interesse for de juridiske forskningsmiljøene – det er av stor betydning for oss som samfunn.
Det er derfor alarmerende når de rettsvitenskapelige miljøene opplever liten interesse for og satsning på juridisk forskning. Det handler om å bygge kunnskap på områder som i bunn og grunn angår folk flest.
Manglende investering i forskning og kunnskap på det rettsvitenskapelige området kan koste dyrt, noe dessverre EØS-skandalen kan være et brutalt eksempel på.
Juristforbundet deler bekymringen de juridiske fakultetene uttrykker omkring manglende satsning på rettsvitenskapelig forskning.
Investering i juridisk forskning er investering i vår alles rettssikkerhet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.