Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
Gunnar Grendstad, statsviter og professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved universitetet i Bergen står bak analysen, sammen med Olav Laug Bjørnebekk, som er utreder ved det samfunnsfaglige analyseinstituttet Ideas2evidence. Som ved tidligere tilfeller har Grendstad også denne gangen samarbeidet med statsviterne William R. Shaffer og Eric N. Waltenburg fra USA. Bjørnebekk tok sin mastergrad i sammenlignende politikk på dommeradferd i Høyesterett, og har vært med å utvikle databasen som brukes til å analysere domsavsigelser fra Høyesterett.
Analysene av de 830 sivile sakene i Høyesterett var saker der en offentlig part møtte en privat part i perioden 1963-2015 og saken omfattet et økonomisk spørsmål. Blant det forskerne undersøkte var saker der den ene parten stilte med en advokat til prøve, og en advokat med møterett, for å se om det ga utslag ut fra hvilken erfaring advokaten hadde.
Blant funnene forskerne gjorde var at dersom den offentlige parten vinner i begge underrettene og har en mer erfaren advokat, så er sjansen for den offentlige parten vinner saken i Høyesterett hele 75 prosent. Dersom den private parten også vinner i begge underrettene og har en mer erfaren advokat, så er sjansen for den offentlige parten til å vinne saken i Høyesterett på 35 prosent.
– Rene sjarmøretappen
Utgangspunktet for den høye og lave vinnersjansen er at partene vant i begge underinstansene. Dette kaller vi sakens treghet fordi det skal mye til om Høyesterett skulle se veldig forskjellig på saken etter at kyndige dommere i underrettene har gjort grundige vurderinger av saken. Når vi så legger til en bedre advokat på toppen så er det nesten bare sjarmøretappen som gjenstår, sier Grendstad til Juristen.
– Hva er din mening om hvorfor det er så stor forskjell i «vinnerprosent»?
– Forskjellen ligger i det utgangspunktet som partene har med seg inn i Høyesterett. Det interessante spørsmålet i neste omgang er hvilke saker Høyesterett slipper inn til behandling og hvilke som blir nektet. Silingen setter Høyesteretts dagorden og denne silingsprosessen burde vi forskere studere nærmere.
– Kan det være at domstolene har mer tillit til offentlige parter og prosessfullmektiger?
– Diskusjonen om offentligvennlighet, eller statsvennlighet, har fulgt Høyesterett lenge. Staten er en spesiell part som i utgangspunktet skal representere statens, og følgelig befolkningens, interesser. Staten er i utgangspunktet en mer ressursrik part som også trekker på dyktige advokater fra Regjeringsadvokaten. Analysen vår viser også at dersom avdelingen som skal avgjøre saken består av et flertall av dommere med bakgrunn fra Lovavdelingen, så har den offentlige parten åtte prosent større sjanse for å vinne den økonomiske saken.
Analysen er publisert Rætferd, som er et nordisk fagtidsskrift om rettsvitenskap, og er tidligere gjengitt i Advokatbladet. Undersøkelsen fant at den private parten har 16 prosent større sjanse for å vinne når kvinnelige dommere er i flertall. Årsaken til dette har ikke forskerne funnet noen god forklaring på.
«På generelt grunnlag forventer vi at kvinner skal være mer statsvennlige i spørsmål om offentlig velferd. Det ser ut til at holdningene kan fungere annerledes i et kollega-panel», skriver forskerne i Retfærd-artikkelen, og viser til at forskning gjort av Jon Kåre Skiple ved NORCE og kolleger konkluderer med at dette er tilfelle.
«Når et panel består av et flertall av kvinnelige dommere, som representerer elitekvinner, er det mer sannsynlig at hele panelet stemmer for den private parten. Dette funnet antyder at denne predikatoren ikke bør ignoreres», heter det videre.
Her er forskernes hovedkonklusjoner:
- Parten med en mer erfaren advokat har 8 prosent større sjanse for å vinne saken i Høyesterett.
- Parten som har vunnet i to runder i underrettene har 32 prosent høyere sjanse for å vinne i Høyesterett.
- I saker med spørsmål om ekspropriasjon har den private parten 9 prosent større sjanse for å vinne.
- Når kvinnelige dommere er i flertall er det 16 prosent større sjanse for at den private parten vinner.
- Når et flertall av dommerne har bakgrunn fra lovavdelingen i Justisdepartementet, har den offentlige parten 8 prosent større sjanse for å vinne.
- Når et flertall av dommerne i panelet er utnevnt av eller under en sosialdemokratisk regjering, har den offentlige parten 7 prosent større sjanse for å vinne saken.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.