– Med reallønnsnedgang blir økonomi viktig i årets lønnsoppgjør
Ansatte i offentlig sektor har jevnt over hatt en reallønnsnedgang. Både Akademikerne og Unio mener man må ha en høyere ramme for offentlig sektor og at frontfaget ikke skal brukes som en fasit.
Da fjorårets lønnsoppgjør ble forhandlet, la man til grunn en prisvekst på 2,8 prosent. I stedet havnet den på 3,5 prosent i fjor, ifølge den foreløpige rapporten til Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).
Årslønnsveksten i industrien samlet fra 2020 til 2021 er ifølge rapporten foreløpig beregnet til 3 prosent, mens anslaget for frontfagsrammen var 2,7 prosent ved fjorårets lønnsoppgjør noe offentlig sektor forholdt seg til ved sine oppgjør. Det betyr at ansatte i offentlig sektor jevnt over har hatt en reallønnsnedgang.
«Særlig undervisningsansatte har hatt en reallønnsnedgang det siste året. Nedgangen er større enn for øvrige grupper selv når man hensyn til at streik i 2021 trekker årslønnsveksten ned», skriver Akademikerne.
– For andre år på rad har årslønnsveksten i industrien blitt bedre enn anslått. Siden privat og offentlig sektor konkurrerer om de samme folkene, bidrar dette til at offentlig sektor får en utfordring med å beholde og rekruttere kompetanse, sier konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.
Prisvekst i år
Utvalget anslår en konsumprisvekst på 2,6 prosent fra 2021 til 2022.
«Usikkerheten for 2022 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, men også til i hvilken grad flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som gjorde seg gjeldende internasjonalt i 2021 også vil prege 2022», skriver TBU, som vil legge fram et nytt anslag for prisveksten i mars.
– Med reallønnsnedgang i en krevende periode for mange blir økonomi viktig i årets oppgjør. Nå er de økonomiske utsiktene bedre fordi vi er på vei ut av pandemien. Det gir rom for reallønnsvekst i årets tariffoppgjør, sier Randeberg.
– Dette er en anledning til å redusere det store lønnsgapet til privat sektor. Vi forventer frie forhandlinger mellom likeverdige parter i alle sektorer, hvor lønn forhandles ut fra lokal lønnspolitikk og ikke med frontfaget som fasit, sier hun.
Unio
Også Unio reagerer på at tallene for offentlig sektor og Unio-leder Ragnhild Lied uttaler at det «bekrefter behovet for en høyere ramme for offentlig sektor».
– Arbeidsgiversiden må her tar ansvar for å snu denne utviklingen og bruke fleksibiliteten i frontfagsmodellen til å øke rammen for offentlig sektor. Da kan vi klare å rekruttere og beholde nok kvalifisert arbeidskraft i de offentlige velferdstjenestene, sier Ragnhild Lied.
– Det er altså fullt mulig å få til en høyere ramme for offentlig sektor godt innenfor det som er frontfagsmodellen. Frontfagsrammen skal være en norm, ikke et gulv eller tak, sier hun i en pressemelding.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.