Rettsvitenskapelig forskning i Norge evaluert
Ulik finansiering gir ulik forskningskapasitet. Forskningsrådet har evaluert seks institusjoner - dette er vurderingen.
Forskningsrådet evaluerer jevnlig norsk forskning og nå er den rettsvitenskapelige forskningen evaluert. Forskningsrådets forrige evaluering av rettsvitenskap ble gjort i 2009.
Evalueringskomiteen har bestått av medlemmer knyttet til institusjoner i utlandet. Det er komitéleder Henrik Palmer Olsen, fra Københavns universitet, som legger fram rapporten i dag.
– Hovedfunnet er at det står bra til med den rettsvitenskapelige forskningen i Norge. Enkelte miljøer gjør forskning av fremragende kvalitet, mens mange andre holder god eller høy kvalitet. Selv om de mindre miljøene er sårbare, mener vi også at norsk rettsvitenskapelig forskning sett under ett er tilstrekkelig finansiert, sier Olsen i en pressemelding.
– At vi har gode rettsvitenskapelig miljøer er viktig for så å si alle samfunnsområder, og spesielt i en tid der vi står overfor store utfordringer som må håndteres klokt både nasjonalt og internasjonalt, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Disse har blitt evaluert:
- Handelshøyskolen BI, Institutt for rettsvitenskap og styring
- Universitetet i Agder, Handelshøyskolen, Institutt for rettsvitenskap
- Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
- Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
- Universitetet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen, Institutt for økonomi, markedsføring og jus
- Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Ulik finansiering
I evalueringsrapporten heter det forskningsmiljøene produserer forskning av stor samfunnsmessig verdi. Men selv om det tegnes et positivt bilde, pekes det også på at det er rom for forbedring, når det gjelder for eksempel finansiering.
Finansieringen av den rettsvitenskapelige forskningen er nemlig svært ulik blant institusjonene.
«Det er store forskjeller når det gjelder hvilke midler som er tilgjengelig. Dette fører til at institusjonene har ulik kapasitet når det gjelder å produsere forskning på et høyt internasjonalt nivå på tvers av alle underdisipliner innen rettsvitenskapelig forskning», skriver komiteen.
Denne ubalansen gjør det svært vanskelig for de minste institusjonene å produsere forskning på et høyt internasjonalt nivå, og påvirker muligheten til å få ekstern finansiering, heter det.
Bemanning
Å balansere undervisning og forskning er en utfordring, pekes det på i evalueringen. Det kan også dreie seg om kapasitetsproblemer. Om Universitetet i Bergen, skriver komiteen at «det virker som fakultetet er underbemannet og trenger flere ansatte».
Fakultetet har ifølge evalueringen begrensede økonomiske ressurser.
«Dette skyldes delvis konkurranse fra arbeidsmarkedet utenfor akademia (på grunn av høyere lønninger), og mangelen på økonomisk handlingsrom gjør det vanskelig å konkurrere», skriver komiteen.
Ikke EU-midler
Når det gjelder nivået på EU-finansiering, er det «ganske lavt, og faktisk ikke-eksisterende hos de fleste institusjonene», skriver komiteen.
Dette til tross for at Norge er med i EUs forskningsprogrammer.
Komiteen har også merket seg at det er en del variasjoner i hvordan forskningen er organisert, og anbefaler forskningsmiljøer som er organisert rundt sentre eller grupper – og at forskningsområdene verken er for smale eller for brede.
På engelsk
I evalueringen pekes det også på at det er rom for å gjøre norsk rettsvitenskapelig forskning mer tilgjengelig for et internasjonalt publikum.
Komiteen mener at en del av forskningen som kun er tilgjengelig på norsk, ville vært av interesse for forskere utenfor Norge dersom den ble publisert på engelsk hos en internasjonal forlegger.
Rapportene kan lastes ned her
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.