Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Forskning innen strafferetten kan være aktuelt innen påtalemyndighetenes område, og vi har derfor spurt riksadvokaten om hans syn på nytten av slik forskning.
Hvilken betydning har det for deg som riksadvokat at landets utøvende påtalejurister er bevisst på straffens legitimitet og hvilken effekt en eventuell straff vil kunne få i den enkelte sak?
– I alminnelighet mener jeg det hører til «allmennkunnskapen» hos embets- og tjenestemenn/kvinner i påtalemyndigheten å ha en grunnleggende interesse for – og kunnskap om de filosofiske teorier som har vært og er styrende for tenkning rundt straffens formål. Når dét er sagt, er det likevel på det rene at håndhevingen av påtalemyndighetens makt er en sterkt regulert virksomhet, med utgangspunkt i autoritative kilder som bør respekteres i et demokrati. Å opptre som rettsfilosof når man først og fremst er påtalepraktiker, innebærer i stor grad å blande sammen ulike nivåer og oppgaver på en måte som kan komme til å utfordre rettens legitimitet. En kritikk av den positive retten, bør etter mitt syn derfor først og fremst komme utenfra vår etat, og bør rettes mot vår lovgiver – Stortinget.
Er det etter ditt syn nok, eller mangel på, rettsvitenskapelig forskning innen strafferetten?
– Forskningen kan på vårt felt bidra på særlig to områder, som ikke er helt løsrevet fra hverandre. For det første kan forskningen bidra til systematisering og forklaring av de ulike rettskildene for praktikerne – typisk ved håndbøker og lærebøker. På dette området er behovet nærmest uendelig stort i det regelmylder som er produsert opp gjennom årene. Det er nok å nevne de mange uoversiktlige spørsmål som har oppstått i tilknytning til regler om innsynsrett, særlovgivning og EØS-rett. For det andre kan forskningen bidra til utforsking av rettens moralske grunnlag og teoretiske fundament for øvrig – til forståelse og evaluering av den positive retten utenfra, og som mulig impuls til eventuelle reformer. For at forskningen skal kunne bidra her, må vi gjerne ha mer men kanskje først og fremst ulike perspektiver dersom det praktiske rettsliv skal kunne absorbere ekstern kritikk på annen måte enn ved å ignorere den eller ved kritikkløst å underkaste seg den.
Når påtalemyndigheten i en straffesak gjør sine vurderinger av hvor streng straffepåstand som vil være riktig å nedlegge, ses det da etter støtte i rettsvitenskapelig forskning, eller er det kun veiledning fra tidligere liknende saker som legges til grunn?
– Når påtalemyndigheten i en konkret sak gjør sine vurderinger av hvilken straffepåstand som skal nedlegges, er det nok først og fremst forskningens systematiseringsfunksjon som håndbok og lærebok som er av interesse, sammen med øvrige autoritative rettskilder som lovtekst, forarbeider og rettspraksis.
Hva mener du bør gjøres for at slik forskning innen strafferetten bedre skal kunne bidra til at straffeforfølgning og straff ikke bare representerer straff, men kanskje også økt samfunnsnytte i form av å være mer rehabiliterende for de domfelte? Kan straffeforfølgning av rusavhengige være et eksempel på at forskning og utvikling innen strafferetten, kan bidra til endringer?
– Dette spørsmålet illustrerer antageligvis godt hvordan man kan ha en god arbeidsdeling mellom forskningen og det praktiske rettsliv. Mitt inntrykk av den forskning som i dag foregår på vårt felt, er at det meste knytter seg til spørsmål rundt ansvarslære og straffbarhetsvilkår. Atskillig mindre om reaksjonslære generelt, og enda mindre forskning om fullbyrding og gjennomføring av straffereaksjoner.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.