Ønsker mer akademisk debatt om rettsspørsmål
– Jeg mener at det bør være mer akademisk debatt om rettsspørsmål, og at man i større grad etterprøver kollegaers synspunkter, sier professor Asbjørn Strandbakken.
At samfunnet aksepterer at man ikke har eller i svært liten grad har forskningskompetanse innenfor viktige samfunnsområder som skatterett og trygderett mv. er uforståelig, skrev professor Asbjørn Strandbakken i sine merknader til rapporten om EØS/NAV-saken som ble overlevert i august fjor.
Han skriver også at forskning innenfor basale fag bør skje ved flere institusjoner.
«Dersom det kun er forskning innenfor et fag på ett sted, kan det skapes «menigheter» som i liten grad stiller seg kritisk til hverandres forskning. Først når forskningen spres på flere institusjoner oppnår man den nødvendige distanse som skal til for å vurdere forskningen tilstrekkelig kritisk. Dette gir økt mulighet for å avdekke kortslutninger eller mangler ved forskningen. En bredere anlagt forskning i juridiske basalfag ville bidratt til rettssikkerheten i samfunnet», skriver Strandbakken.
Han mener at en økt styring av å prioritere forskningsområder ikke innebærer et angrep på institusjonenes autonomi så lenge staten ikke kan definere forskningsresultatene.
«Slik situasjonen er i dag, med fullstendig fravær av sentrale forventninger til hva en jurist skal kunne etter endt utdanning, er det fare for tilsvarende «juristskandaler» også i fremtiden. Man trenger en debatt om hva jurister skal kunne, hvor mye ressurser som skal legges i utdanning og forskning, og ikke minst at sentrale aktører som Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet kjenner større eierskap til sluttproduktet», skriver han.
– Har du fått noen reaksjoner på synspunktene om forskning og utdanning?
– Noen, men ikke overveldende mange. Noen har sagt at jeg setter ord på det mange kjenner på, sier Strandbakken til Juristen.
– Er det i dag «menigheter» ved institusjonene som i liten grad stiller seg kritisk til hverandres forskning?
– Jeg mener at det bør være mer akademisk debatt om rettsspørsmål, og man i større grad etterprøver kollegaers synspunkter. Det er nok ikke veldig lett å kritisere andre ved samme institusjon. Men på noen områder ser at man meningsmotstandere ties i hjel fremfor at man går i saklig debatt om deres synspunkter.
Underdimensjonert
I rapporten skriver Strandbakken at den faglige svikten som ble avdekket i NAV/EØS-saken gjør at det all grunn til å reise spørsmål om universitetenes ansvar som leverandør av undervisning og forskning.
Når det gjelder jusutdanningen, skriver Strandbakken at det i dag er totalt fravær av normeringer om hvilken kompetanse ferdige jurister skal ha.
«Om et fag studeres ved ett av de juridiske fakultet og hvilket omfang det har, vil i stor grad avhenge av om faget er representert ved sterke fagpersoner som makter å få gjennomslag for at akkurat vedkommendes fag er så sentralt at alle jurister må kunne faget. En slik utvelgelse tar ikke nødvendigvis hensyn til mer overordnede samfunnsbehov.»
– Du skriver om fravær av sentrale forventninger til utdanningen. Gjelder det også til forskning? Har sentrale aktører for lite bevissthet?
– Det er jo en nøye sammenheng mellom undervisning og forskning. Når man har underdimensjonert undervisningsressursene, har man også underdimensjonert forskningsressursene. Jeg mener fortsatt at det er underlig at staten ikke ser det som sin oppgave å ha tung juridisk kompetanse innenfor områder som er vital for staten, som skatt, trygd, havrett mv.
– Ting er i ferd med å bedre seg på noen områder, men det er mer tilfeldige initiativ fremfor en statlig styring av hvilken kompetanse samfunnet trenger, sier han.
Fellesskapsinteresser
– Hvilke konsekvenser får det?
– Konsekvensene kan være at staten ikke blir i stand til å ivareta fellesskapsinteresser eller står i fare for å begå overgrep mot enkeltpersoner. Fellesskapsinteressene taper dersom staten ikke er i stand til å mønstre like god juridisk kompetanse i skattesaker som store internasjonale konsern.
– Staten kan tape i internasjonale forhandlinger dersom man ikke har tilstrekkelig kompetanse innenfor havrett, ressursforvaltning mv. Og dersom man ikke har tilstrekkelig kompetanse om betydning av internasjonale forpliktelser som ivareta enkelt borgere, kan det bli begått grove overtramp overfor enkeltindivid.
– Hva ønsker staten å få ut av de juridiske fakultetene og de juridiske miljøene – utdanningsinstitusjoner eller også forvaltning av nødvendig juridisk kompetanse som samfunnet har brukt for ?, spør han.
– Hvordan er rammene for juridisk forskning? Er ressursene gode nok?
– Her er nok de som sitter i ledelsene for de enkelte fakultetet nærmere til å svare. Men etter mitt syn er svaret bestemt nei. Det er mange områder som krever økt oppmerksomhet fra juridiske forskere.
– Eksempler er beredskap for å utrede hvordan man kan utforme inngripende tiltak overfor befolkningen i krisetider uten at man trår grunnleggende rettigheter for nær, hvordan man ivaretar rettigheter til innsatte i norske fengsler jf. ombudsmannens meldinger for soningsforhold mv. Det er nok å ta av, sier Asbjørn Strandbakken.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.