Vil overvåke influensa tettere på individnivå: – Personvernulempen oppveies av fordelene
Helse- og omsorgsdepartementet ønsker adgang til å lagre opplysninger om influensa knyttet opp mot fødselsnummer og mener nytten overstiger personvernulempene.
I et forslag til endring i overvåkningen av influensa foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at det gis adgang til å lagre prøvesvar for influensa (negative og positive) med tilhørende fødselsnummer i det nasjonale meldingssystemet for smittsomme sykdommer.
Håndteringen av covid-19 pandemien har vist at en slik infrastruktur er viktig å ha på plass før en eventuell influensapandemi starter, heter det i et høringsnotat.
«Det er en risiko for et større utbrudd av influensa kommende vinter og derfor ønskelig at endringen trer i kraft så raskt som mulig», skriver departementet.
Sammenstille med andre kilder
Meldingssystemet for smittsomme sykdommer er et landsomfattende meldingssystem for smittsomme sykdommer. I dag kan det ikke registreres direkte personidentifiserbare kjennetegn om personer som er smittet med influensa. Departementet foreslår at det gis adgang til å lagre prøvesvar for influensa (negative og positive) med tilhørende fødselsnummer for å etablere en «tilfredsstillende overvåkning av sykdommen».
«Den foreslåtte endringen vil gjøre det mulig å bruke opplysningene i influensaovervåkingen for å følge smittede over tid og sammenstille opplysningene med andre kilder», skriver departementet.
– Samtykke ikke egnet
Når det gjelder samtykke eller reservasjonsrett, heter det:
«Samtykke eller reservasjonsrett for den registrerte medfører at registeret ikke har komplette opplysninger og det kan gi et skjevt bilde av smittsomme sykdommers utbredelse og dermed et uriktig bilde av befolkningens helsetilstand. Samtykke og reservasjonsrett vurderes derfor ikke å være egnet for å oppnå formålet med MSIS.»
Personvern
Lagring av opplysninger om influensalignende sykdom vil medføre en økning av mengden personopplysninger i registeret, men om personvernet skriver departementet:
«Departementet mener at nytten av å lagre opplysninger om influensa tilknyttet fødselsnummer, sett i sammenheng med taushetsplikten og informasjonssikkerhetstiltakene til sammen veier opp for personvernulempene som økt behandling av helseopplysninger gir.»
«For å kunne vurdere det totale sykdomsbildet i befolkningen er det nødvendig å kunne ha oversikt over influensa i samfunnet. Dette vil gi mulighet for å følge testaktivitet per person over tid, og fra sesong til sesong. Det er også nødvendig for å undersøke vaksineeffekt fortløpende, og over tid.»
Høringsfristen er 1. oktober
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.