- Helseforetakene er blitt flinkere til å involvere jurister tidligere
Helsejuristene ved de større helseforetakene får stadig flere henvendelser om pasientsikkerhet og taushetsplikt. I tillegg er pasientene selv mer bevisst sine rettigheter.
Hvor mye kan jeg lese i journalen før jeg møter pasientene? Hvorfor har denne personen sett i min journal? Hvilke personvernhensyn må tas før vi setter i gang med denne forskningen eller tar i bruk nye IKT-løsninger?
LES OGSÅ: Variert jushverdag i Helse Sør-Øst
Juristene ved helseforetakene rundt om i landet møter stadig nye og utfordrende problemstillinger og spiller en større rolle i sykehushverdagen.
Leder Rrahman Mjaki og styret i Helseforetakenes juristforening forteller om spennende, hektiske og utfordrende dager på jobben.
Vibeke Eggen Berg og Harald Platou jobber begge ved Oslo universitetssykehus HF hvor det arbeider jurister som er plassert flere steder i virksomheten. Ved sykehusets juridiske kontor arbeider 11 advokater. De forteller om stor etterspørsel etter rettslige vurderinger fra ledelse og helsepersonell.
Det dreier seg om et bredt spekter av rettsområder og innenfor helseretten er det ofte spørsmål om taushetsplikt, journalsnoking, varsling og personvern.
Taushetsplikt og personvern
- Helsepersonell har et selvstendig ansvar for taushetsplikten, og jeg opplever at de i stor grad har dette i ryggmargen. Utfordringen er at det er mange ulike unntak fra taushetsplikten og helsepersonellet ønsker veiledning for å gjøre sine vurderinger, sier Eggen Berg.
Likevel får de et økende antall spørsmål, spesielt om journaler.
- Mange helsepersonell lurer for eksempel på hvor mye de kan lese i journaler før et pasientmøte, om de kan lese i etterkant for å lære, hva som kan deles og diskuteres med kollegaer og så videre, forteller hun.
Rrahman Mjaki, som jobber på Akershus universitetssykehus, er enig med Eggen Berg i at helsepersonell har taushetsplikten «i ryggraden», og er opptatt av å gjøre ting riktig.
- Men innimellom føler man jo med helsepersonell som står midt i vanskelige juridiske problemstillinger som også er utfordrende for oss jurister, sier han.
- Det er sjelden A4-tilfellene som er utfordrende, supplerer kollega Platou.
Juristene inn tidligere
Persontilpasset medisin, nye teknologier og forskning er andre eksempler på områder hvor helseforetaksjuristene ofte er inne i bildet.
- Helseforetakene er nok blitt flinkere til å involvere jurister på et tidligere tidspunkt, noe som ofte er nyttig, sier Eggen Berg.
Også Bård Eikeset i Helse Førde opplever den samme tendensen.
- Helseretten har endret seg mye på få år, og jeg opplever det som positivt at pasientene i større grad kjenner sine rettigheter og tar kontakt. Det er et utfordrende rettsområde hvor det er viktig å holde seg oppdatert, sier han.
Helserett i bunn
Jurister og advokater som arbeider i helseforetak er ingen ensartet gruppe. Flere er spesialisert innen helserett, arbeidsrett, offentlige anskaffelser, kontraktsrett, personvern eller fast eiendoms rettsforhold, mens andre arbeider svært bredt og på kryss og tvers av ulike rettsområder.
I tillegg til å gi løpende juridisk rådgivning til ledelse og helsepersonell jobber helseforetaksjuristene med undervisning av ansatte og ledere, skriving av betenkninger og høringsnotater, kvalitetssikring av kontrakter og rutiner, håndtering av tvister samt en rekke andre oppgaver.
- Helsehverdagen blir stadig mer regelstyrt og det er et økende behov for juridisk kompetanse, mener Platou ved Ullevål.
Selv jobber han for eksempel mye med plikten til å behandle utenlandske pasienter og behandlingstilbud for norske pasienter i utlandet.
Selv om juristene i helseforetakene jobber med et bredt spekter av juridiske problemstillinger er det en ting som hele tiden må ligge i bunn, mener helseforetaksjuristene
- Pasientsikkerheten er det viktigste, uansett hvilke rettsområder man jobber med innen helseforetakene. Du kan ikke jobbe med IKT eller kontrakter uten å ha god kompetanse på helserett. Vi ser at vi i større grad en tidligere må arbeide mer på tvers av ulike fagområder, også innad ved Juridisk kontor, sier Vibeke Eggen Berg.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.