Helsedepartementet vil automatisere pasientvedtak
Departementet foreslår lovendring for å kunne automatisere enkelte administrative vedtak for pasienter.
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer i pasientjournalloven mv. Forslaget skal legge rettslig grunnlag for et mål om “én innbygger – én journal”.
Her foreslås det blant annet lovendring som gir hjemmel for å automatisere “individuelle administrative vedtak”.
Det kan for eksempel dreie seg om refusjon av pasientreiser “hvor det administrativt håndteres store mengder refusjonskrav og innhenting av samtykke ikke er hensiktsmessig”, skriver departementet.
Inngripende vedtak
Det foreslås at det tillates å fatte automatiserte enkeltvedtak når avgjørelsen er lite inngripende overfor den enkelte.
Når det gjelder enkeltvedtak som er inngripende, skriver departementet at det kan kreve mer mer spesifikke regler og mer tilpassede rettssikkerhetsgarantier enn det som allerede finnes i helselovgivningen og forvaltningsloven.
Men departementet foreslår imidlertid en endring, slik at det fremgår klart at det også kan gis forskrifter som tillater inngripende automatiserte enkeltvedtak.
“Når det gjelder inngripende enkeltvedtak, tar departementet sikte på å regulere dette nærmere i forskrift. Det kan for eksempel være nødvendig å regulere krav til jevnlig revisjon av de benyttede algoritmer og regelmessig gjennomgang av riktigheten og relevansen av automatiske avgjørelser for å begrense faren for feil”, skriver departementet.
Personvernet
Hoveddelen av forslagene dreier seg om å legge til rette for en nasjonal digital datainfrastruktur for samhandling mellom de ulike aktørene og komponentene.
– Alle pasienter og brukere er forskjellige, og de har ulike ønsker og behov. En helhetlig nasjonal digital datainfrastruktur er et viktig grunnlag for at tjenesten skal kunne håndtere ulikhetene. Men samtidig er det avgjørende at personvernet ivaretas. Derfor foreslår vi lovendringer som skal sikre trygg samhandling i tjenestene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding fra departementet.
Flere kan få tilgang på opplysninger
I høringsnotatet skriver departementet at flere teknisk sett kunne få tilgang til journalopplysningene når man legger til rette for at helsepersonell kan få enklere tilgang til nødvendige opplysninger.
“Det vil kunne medføre større personvernkonsekvenser ved tekniske feil og bevisste lovbrudd, blant annet ved muligheter for økt uønsket spredning av taushetsbelagt pasientinformasjon”, skriver departementet, som presiserer at målet er at en nasjonal datainfrastruktur samlet sett skal legge til rette for bedre ivaretakelse av personvernet enn i dag, som beskrives som en fragmentert løsning.
Frist for å avgi høringsuttalelse er 15. oktober.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.