

Ønsker kvitteringsordning ved politikontroller
Det er behov for en ordning som sikrer tilstrekkelig notoritet når folk blir stanset og kontrollert av politiet, sier leder av Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg.
Tidligere i høst arrangerte Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg seminaret «Stop and search – minoriteter i møte med politiet».
– Internasjonalt har Norge fått kritikk for å drive med etnisk profilering i forbindelse med politikontroller, skrev utvalget i forbindelse med seminaret, som tok utgangspunkt i en avgjørelse i Diskrimineringsnemnda fra april, der politiet ble felt for å ha diskriminert advokat Awon Amidu fra Trondheim på grunnlag av etnisitet.
Under seminaret etterlyste flere deltakere notoritet – etterprøvbarhet – på dette området. At det må kunne dokumenteres bedre at man stoppes.
Et forslag som har vært oppe flere ganger er en såkalt kvitteringsordning som innebærer at alle som blir kontrollert av politiet, skal få en kvittering som et bevis på kontrollen. Og der bakgrunnen for kontrollen oppgis.
Hallvard Øren, leder av Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg, sier utvalget støtter dette.
– Utvalget er enig i at det er behov for en ordning som sikrer tilstrekkelig notoritet. Dette har vært etterlyst siden 90-tallet og tiden er overmoden for å få på plass en ordning. En kvitteringsordning fremstår som enkel og hensiktsmessig ordning, som politiet kan få på plass raskt. Utvalget støtter derfor en kvitteringsordning, sier Øren til Juristen.
– Ikke tilstrekkelig
– Vi er ikke tjent med en situasjon hvor en slik løsning blir tvunget frem, eller at det er mistillit ovenfor politiet hos minoritetsbefolkningen. Vi vet at politiet jobber med mye holdningsarbeid, men dette er ikke tilstrekkelig, mener han.
– Etterprøvbarhet er viktig for å sikre at politiet kan få tall og ikke minst kunnskap og data. Det skal ikke være opp til den enkelte å borger å sørge for at kontrollen blir registrert. Det er myndighetenes oppgave, sier han.
Da Likestillings- og diskrimineringsombudeti fjor ba om at det ble etablert en kvitteringsordning, viste politiet til at en slik ordning etter deres syn ville fungere dårlig og at man heller ville bruke ressurser på andre måter å jobbe med problemstillingen.
– Jobbes aktivt
Leder for seksjon for forebygging og etterretning i Politidirektoratet, Kristin Elnæs, sa under seminaret i august at det ble arbeidet med handlingsplaner for å sikre at alle grupper skal ha tillitt til politiet.
– Det jobbes aktivt med hvordan personkontroller kan gjennomføres. Det samme gjelder hvordan klager skal behandles, sa Elnæs.
– Vi i utvalget har denne saken sentralt i arbeidet vårt og vi kommer til å følge med på de tiltakene politiet kommer med, sier Hallvard Øren.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.