- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
I juni 2020 viste en undersøkelse gjennomført av Evidente for Juristforbundet at en av fire har opplevd diskriminering det siste året – åtte prosent i forbindelse med jobb, mens nesten dobbelt så mange av studentene i studiesituasjonen.
Undersøkelsen viste at kjønn var det vanligste diskrimineringsgrunnlaget, men at det var langt vanligere med diskriminering grunnet etnisitet og religion/livssyn blant studentene enn arbeidstagerne. Kun 10 prosent av studentene meldte ifra om forholdet.
Nasjida Noorestany er nyvalgt leder for Juristforbundet Student, og mener det er behov for å se nærmere på problemet.
- Det ble spurt om respondentene hadde følt seg diskriminert og jeg er redd terskelen da blir lav for å svare ja. Jeg ønsker å finne ut hvor mange av minoritetsstudentene som faktisk blir diskriminert, og bidra til å kartlegge hvilke tiltak som kan iverksettes for å bøte på en eventuell diskriminering, sier Noorestany.
- Må vite mer
Noorestany peker på at det i undersøkelsen var såpass høy andel studenter som opplevde å bli diskriminert på grunn av bakgrunn sammenlignet med de yrkesaktive juristene.
- Undersøkelsen ble brukt for å påstå at minoritetsstudenter diskrimineres i stor grad på fakultetene. Det er jeg usikker på om stemmer, sier Noorestany.
Hun mener studentstyret bør se nærmere på hvor mange av tilfellene som kan defineres som diskriminering, og om det er stor variasjon i hva hendelsene dreier seg om.
- Jeg er også skeptisk til å skjære alle etniske minoriteter over en kam, når det ofte er slik at det eneste de har til felles er at de har en annen etnisitet
- Det sorteres veldig på karakterer når man skal ut og søke jobb, og faktorer som at man ar et annet morsmål eller om man har akademikerforeldre eller ikke kan kanskje påvirke dette i noen grad, tror studentlederen.
- Vi må rett og slett gå dypere inn i dette og vite mer. Personlig er jeg veldig opptatt av å nyansere debatten.
Beskyttet tittel
Noorestany har også flere saker hun engasjerer seg for og håper å få se nærmere på i sin periode som leder for studentseksjonen.
Hun forteller at hun ikke var klar over at juristtittelen ikke var beskyttet da hun selv begynte å studere ved UiO i 2019.
- Jeg tror mange tar det for gitt. Det er jo et profesjonsstudie, og psykologer, leger og sykepleier er eksempler på studier med beskyttede titler. Jeg antok at det samme gjaldt for jurister, sier hun.
- Jeg ønsker å jobbe for å bevisstgjøre jusstudentene på hva dette innebærer for dem når de er ferdig utdannede jurister.
I tillegg er den nyvalgte studentlederen opptatt av å gi studentene bedre innsikt i jobbmulighetene som finnes der ute.
- Som student er man nesten utelukkende eksponert for de store firmaene, men det er viktig å oppdage at det finnes så utrolig mange spennende arbeidsgivere der ute, både privat og offentlig, som ikke har de største økonomiske musklene til å vise seg frem på fakultetene, sier hun.
Selv er hun usikker på hva drømmejobben er etter fullført studie.
- Jo mer jeg oppdager av hva som finnes der ute, jo vanskeligere er det å vite hva som er drømmejobben.
Håper på bedre høstsemester
En undersøkelse viste tidligere i år at en av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av korona. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at omtrent 52 prosent av rettsvitenskapstudentene fullfører på normert tid – altså at rundt 48 prosent enten bruker lengre tid eller hopper av.
Selv om hun forstår at det fra fakultetenes side er ønskelig at flest mulig studenter følger studiet slik det er lagt opp over fem år, mener Nasjida Noorestany at det kan ha positive sider å for eksempel ta et år fra studiet for å gjøre andre ting.
- Mitt inntrykk er at det e veldig forskjellige grunner til at en del ikke fullfører på normert tid. Noen tar et semester som trainee, jobber frivillig eller tar andre fag fordi de er usikre.
Når det gjelder studiesituasjonen for de mange studentene som sitter hjemme nå, sier Noorestany at hun først og fremst er håpefull og sikker på at det vil være stor etterspørsel etter sosiale tiltak når det åpner litt igjen, men også at hun er bekymret for virkningene av lang isolasjon vil medføre for studenthelsen.
- Jeg håper at situasjonen til høsten åpner for at de nye studentene kan i større grad møtes fysisk for å bli kjent.
- Fakultetene har gjort seg mange erfaringer det siste året, både med tanke på det digitale og eksamensform, som jeg håper det kan trekkes positive lærdommer av.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.