– Etnisk diskriminering i Norge må stoppes
I april i år fattet Diskrimineringsnemnda et vedtak hvor den konkluderte med at et av Juristforbundets medlemmer hadde blitt ulovlig diskriminert av politiet på grunn av etnisitet, skriver Hallvard Øren og Isis Sunniva de Leon i Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg.
Klageren er en ung advokat som bor og jobber i Trondheim. Han er født i Ghana, men kom til Norge som treåring.
I perioden 2015–2020 ble klageren stoppet i politikontroll til sammen ti ganger. Ingen av kontrollene avdekket forhold som politiet fant grunnlag for å følge opp. Diskrimineringsnemnda la til grunn at klageren hadde blitt stoppet langt oftere enn befolkningen ellers og at begrunnelsen for dette var hans etnisitet. Ettersom denne forskjellsbehandlingen verken hadde et saklig formål eller var forholdsmessig overfor klageren, konkluderte nemnda med at politiet hadde utsatt klageren for diskriminering.
Etter de negative erfaringene med politiet har advokaten sluttet å ta på seg forsvareroppdrag i straffesaker. Han ønsker ikke at klientene og sakene deres skal bli påvirket av hans personlige bagasje. Dermed har strafferettsmiljøet i Trondheim mistet en viktig ressurs, og yngre minoritetspersoner som ønsker å jobbe med strafferett, har mistet et forbilde.
Les diskrimineringsnemndas avgjørelse Sak #20/175 (diskrimineringsnemnda.no)
Ikke bare i utlandet
Internasjonalt har rasisme og systematisk forskjellsbehandling i politiet vært et tilbakevendende tema. I USA har spørsmålet på ny kommet på dagsorden etter George Floyd-saken og de omfattende demonstrasjonene i kjølvannet av den. Også i land som Storbritannia og Frankrike har det i mange år vært en pågående debatt og påstander om rasisme i politiet. Men hvordan står det til her hjemme?
Statsminister Erna Solberg har uttalt i media at etnisk profilering er noe som skjer i Norge, ved at mørkhudede blir stoppet oftere av politiet enn hvite. Vi har også enkeltpersoner med minoritetsbakgrunn som har stått frem og fortalt om dårlige erfaringer. De opplever å bli stoppet og kontrollert av politiet oftere enn andre fordi de passer en bestemt beskrivelse av utseende, klesstil eller hudfarge. De sier også at enkelte polititjenestepersoner møter dem på en uhøflig og lite profesjonell måte. Noen føler seg direkte trakassert.
Disse erfaringene gjør at mange i minoritetsbefolkningen føler seg mistenkeliggjort og mister tilliten til politiet. I stedet for å være en etat som skal beskytte dem, blir politiet noen som overvåker. Mangelen på tillit gjør at politiet går glipp av viktig informasjon, fordi mange vegrer seg for å ta kontakt med politiet.
Kritikk fra FNs menneskerettighetsråd
I en rapport fra april 2018 uttrykte FNs menneskerettighetsråd bekymring for at politiet i Norge driver med etnisk profilering når de gjennomfører kontroller i medhold av utlendingsloven. Komiteen anbefalte å gjennomgå utlendingsloven for å sikre at det ikke skjer forskjellsbehandling basert på utseende, hudfarge eller etnisk/nasjonal opprinnelse.
På denne bakgrunn fremmet SV i 2020 et representantforslag på Stortinget om å gjennomgå politiets praksis med ID-kontroller, men forslaget fikk ikke flertall. Til tross for anbefalingen fra FNs menneskerettighetsråd har det ikke skjedd noen gjennomgang av politiets kontrollvirksomhet. Det er derfor grunn til å tro at praksisen fortsetter.
Politiets kontroller blir ikke dokumentert
I motsetning til på mange andre samfunnsområder føres det ikke statistikk over politiets kontrollvirksomhet. Politiet er heller ikke pålagt å loggføre hendelsen når enkeltpersoner blir kontrollert, noe som gjør det vanskelig å skaffe dokumentasjon og bevis for at det har skjedd diskriminering. Politiet begrunner gjerne manglende loggføring med personvernhensyn.
I saken fra Diskrimineringsnemnda kommer det frem at bare tre av de ti kontrollene var dokumentert i politiets logg. For de øvrige tilfellene var det ikke mulig å etterprøve hvorfor klageren ble kontrollert. Til dette bemerker nemnda:
«Etter nemndas mening ville rutinemessig protokollføring av politikontroller bidratt til å klargjøre grunnlaget for gjennomføringen av den enkelte politikontroll, inkludert om etniske minoriteter er utsatt for kontroll oftere enn befolkningen ellers - og hva som i så fall er grunnlaget for dette. Etter nemndas vurdering er det sannsynlig at en slik dokumentasjon vil forebygge diskriminering ved politiets kontroller. En nærliggende konsekvens av protokollering vil også være at politiet får bedret tillit hos publikum.»
Tiltakene ikke tilstrekkelige
Politidirektør Benedicte Bjørnland har uttalt at politiet har nulltoleranse for rasisme og at etaten kontinuerlig arbeider med interne holdninger. Samtidig vet vi at praksisen med profilering fortsetter. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om tiltakene er tilstrekkelige.
Et nærliggende tiltak er – som Diskrimineringsnemnda påpeker – å sikre større grad av dokumentasjon av politikontroller. Et annet er å gjennomføre en systematisk gjennomgang av politiets kontrollvirksomhet etter utlendingsloven, slik FNs menneskerettighetsråd har etterlyst.
Det er også sentralt at politiet fortsetter å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn til stillinger på ulike nivåer – også på ledernivå. Dette tilfører etaten språklig og kulturell kompetanse, i tillegg til at det skaper legitimitet og respekt blant minoritetsbefolkningen.
Frokostseminar om diskriminering i politiet
Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg er opptatt å bidra til økt bevissthet rundt etnisk profilering og diskriminering i politiet. Vi inviterer derfor til frokostseminar med paneldebatt tirsdag 25. august kl. 09.00 under tittelen «Stop and search – minoriteter i møte med politiet». Følg med på annonsering og invitasjon.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.