Juristforbundet: 1 av 4 har opplevd diskriminering
– At så mange har opplevd diskriminering, både studenter og arbeidstagere, er nedbrytende lesning. Det viser at vårt yrke har en lang vei å gå, også ved utdanningsinstitusjonene.
Det sier Hallvard Øren, leder av Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg, i en pressemelding.
Det er i en undersøkelse gjort av Evidente på oppdrag fra Juristforbundet det framkommer funn Øren beskriver som urovekkende:
- Hver fjerde respondent har en eller annen gang opplevd diskriminering. I løpet av det siste året har snaut åtte prosent erfart det i forbindelse med jobb, mens nesten dobbelt så mange av studentene har opplevd det i studiesituasjonen.
- Kjønn er det vanligste diskrimineringsgrunnlaget, både for arbeidstagere og studenter. Kvinner diskrimineres oftere enn menn. Det er langt vanligere med diskriminering grunnet etnisitet og religion/livssyn blant studentene enn arbeidstagerne.
- Kun 27 prosent av arbeidstagerne og 10 prosent av studentene meldte ifra om forholdet. Den vanligste årsaken er mangel på tillit til at saken vil bli håndtert på en god måte. Deretter mangel på kunnskap om rutiner for hvordan man melder ifra.
- Kun fire prosent av tilfellene endte i en sak som ble varslet, fulgt opp og godt håndtert sett fra varslerens side.
- Etter kjønn er alder den vanligste årsaken til diskriminering blant arbeidstagerne.
- Funksjonsnedsettelse, seksuell orientering og kjønnsidentitet/-uttrykk oppgis av både studentene og arbeidstagerne også som årsak til diskriminering.
- I tillegg til de nevnte årsakene fikk respondentene mulighet til å skrive i fritekst hva de hadde opplevd, og komme med «egne kategorier». Her var barn og graviditet den klare gjengangeren, forteller Juristforbundet.
– Funnene vil vi bruke i vår dialog både med de ulike juridiske fakultetene og i samarbeid med arbeidsplasser for å få forståelse for at det trengs holdningsendringer, sier Øren.
Over 4000 personer svarte på undersøkelsen, herunder studenter, arbeidstagere og pensjonister.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.