

Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Nedstengingen av en rekke kommuner etter smitteutbruddet av muterte virus i Nordre Follo skapte store utfordringer for påtalejurister som jobber i retten. Hovedverneombudet i Øst politidistrikt fant at fysisk fremmøte kunne medføre så stor helsefare at ombudet på et tidspunkt varslet stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Juristen er kjent med at politimesteren i Øst politidistrikt mottok varselet 28. januar. Varsel om stans av oppmøte for juristene i domstolene ble gjort under henvisning til arbeidsmiljøloven § 6.3, som har som overskrift: «Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid».
Før hovedverneombudets varsel hadde allerede påtaleleder ved Øst politidistrikt sendt et brev til alle domstolene i de berørte kommunene med en anmodning om å kun gjennomføre digitale rettsmøter.
I brevet til domstolene fra Øst politidistrikt, som er datert 23. januar, vises det til det generelle påbudet om å holde seg innenfor grensene av kommunen man bor i. Der heter det blant annet:
«For aktorene fra Øst politidistrikt, skaper påbudet om å ikke foreta unødvendige reiser utenfor kommunen utfordringer. Mange av aktorene i Øst politidistrikt er nødt til å krysse en kommunegrense for å kunne møte opp fysisk i tingretten. Vår anmodning er derfor at alle hoved og ankeforhandlinger går digitalt, om mulig, og at alle sorenskriverne etablerer dette som en felles praksis i nedstengningsperioden.
På denne måten vil det være enklere for distriktet å kunne stille aktorer til berammede anke og hovedforhandlinger, i det aktorene unngår kryssing av kommunegrenser. For tilfellet at saken ikke anses egnet for digitalt oppmøte, bør en vurdere utsettelse av saken slik at en unngår fare for smittespredning.
Strengt nødvendige reiser
Brevet gikk også til Borgarting lagmannsrett. Førstelagmann Marianne Vollan reagerte med å sende et svarbrev den 27. januar hvor hun understreket at domstolene er en samfunnskritisk virksomhet som skal opprettholde driften i samsvar med sentrale og lokale smitteverntiltak.
«Så langt det er mulig, vil Borgarting lagmannsrett derfor gjennomføre de ankeforhandlinger som er berammet, også etter regjeringens beslutning 23. januar for Oslo-regionen. Dette innebærer at både dommere, meddommere, advokater, parter og vitner må reise til lagmannsrettens lokaler for å delta i ankeforhandlingen.
Dette anses som strengt nødvendige reiser som ikke strider mot sentrale eller lokale smitteverntiltak selv om kommunegrense(r) krysses.
En annen sak er at som før kan gyldig forfall foreligge på annet (korona)grunnlag, først og fremst for personer som på grunn av helse eller alder befinner seg i en av risikogruppene, har luftveissymptomer eller er i karantene.»
Førstelagmannen skriver også følgende:
«Uansett vil lagmannsretten for alle ankesaker vurdere om disse kan behandles på annen måte enn ved fysisk ankeforhandling, dvs. som helt eller delvis fjernmøte, jf. covid19-loven (lov 47/2020) § 3 eller skriftlig, jf. covid19-loven § 5, og målsetningen er at flest mulig saker gjennomføres slik. Om lovens vilkår for slik behandling foreligger, må imidlertid vurderes konkret i den enkelte sak og er ikke noe domstolleder kan treffe generell beslutning om.
Vi nevner likevel at fjernmøtevilkåret «ubetenkelig» i § 3 som oftest ikke vil være oppfylt i saker med fullstendig anke (bevisanke meddomsrett). Skriftlig behandling kan bare skje ved begrenset anke, og vil ved anker over reaksjonsfastsettelsen i praksis sjelden være aktuelt hvis ikke begge parter samtykker.»
Ble med varselet
Dagen etter førstelagmannens svarbrev varslet hovedverneombudet i Øst politidistrikt stans i oppmøte for juristene i domstolene i distriktet fra mandag 1. februar. I arbeidsmiljøloven § 6.3, som ombudet viste til, heter det følgende:
«Dersom verneombudet mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Arbeidet må bare stanses i det omfang verneombudet anser det nødvendig for å avverge fare.»
Vurderingen av risikofaren ble ikke delt av arbeidsgiver, og i en epost til alle de aktuelle domstolene orienterte påtalelederen i Øst politidistrikt om at dersom hovedverneombudet opprettholdt sitt standpunkt om stenging så ville politidistriktet gjøre sitt ytterste for å få en rask avklaring av Arbeidstilsynet.
Juristen er imidlertid kjent med at varselets innhold ikke ble satt ut i live og oppmøte-stopp for politijurister likevel ikke ble gjennomført.
Én million berørt
Smittesituasjonen i området har nå endret seg så mye at myndighetenes strenge smitteverntiltak heves.
Under en pressekonferanse tirsdag opplyste helse- og omsorgsminister Bent Høie at smitteverntiltakspakkene ring1 og ring2 i Oslo og Viken oppheves fra og med torsdag 18. februar. Kommuner som ønsker å innføre tilsvarende strenge tiltak har likevel mulighet til å gjøre det.
Tiltakspakken som regjeringen innførte etter utbruddet av den britiske virusvarianten i Nordre Follo i januar berørte rundt én million mennesker på Østlandet og innebar de strengeste tiltakene siden begynnelsen for kommunene innenfor «Ring 1», som i utgangspunktet gjaldt Nordre Follo og Oslo.
Ledige stillinger:
Åpnet tariffkonferanse med forsiktig optimisme
Det har vært ett år med koronatiltak - hvor går årets lønnsoppgjør?
«Hvorfor er strafferettsvitenskapelig forskning viktig?»
I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?
Mener robotdommere alene er lite egnet i saker med mye skjønn
Det vil i tiden fremover dukke opp stadig flere verktøy og systemer som kan hjelpe dommere, advokater, andre jurister og klienter, men da som støtte og ikke at de tar over hele jobben, mener professor Malcolm Langford. Han peker på detaljert lovgivning og bedre utnyttelse av Lovisa som ting som kan gjøre det enklere.
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org