

Domstolene behandler saker nesten like fort under pandemien som før
Mange fryktet at sakene i domstolene ville hope seg kraftig opp under koronapandemien.
Hver femte straffesak eller sivile tvist behandles ved Oslo tingrett, som er landets største domstol. Selv om tidsbruken har økt noe under pandemien, viser fersk statistikk at spådommer om betydelig opphopning av saker under korona-pandemien langt på vei kan gjøres til skamme.
I 2019 hadde domstolen en saksbehandlingstid på 3 måneder i meddomsrettssaker (straffesaker, red anm.), noe som var nøyaktig samme tidsbruk som i 2018. I 2020 tok det i gjennomsnitt 3,3 måneder å behandle en meddomsrettssak i Oslo tingrett.
LES OGSÅ: Slik har Norges største domstol løst koronakrisen
Statistikken viser også at det i tvistesaker er status quo hva saksbehandlingstid angår i samme domstol. Det tok i gjennomsnitt 5,8 måneder å få behandlet en tvistesak der i 2019, og nøyaktig like lang tid i 2020.
– Godt i gang igjen før sommeren
Selv om tallene viser at enkelte andre domstoler har fått en økning i sin saksbehandlingstid i løpet av pandemien, ytrer Domstoladministrasjonen (DA) glede over at det har gått bedre enn forventet.
På sin nettside skriver DA at de to første månedene i 2020 viste at det lå an til at reduksjonen i restansene som man så gjennom 2019 også kunne fortsette i 2020.
– Restriksjonene som ble iverksatt 12. mars på grunn av Covid-19 påvirket imidlertid umiddelbart avviklingen av de fleste typer saker i domstolene. Saksavviklingen kom godt i gang igjen før sommeren, skriver DA.
DA viser til at tiltakene som ble satt inn har hatt god effekt, at det kom på plass en egen smittevernveileder for domstolene, at regelverket ble endret slik at det ble mulig å gjennomføre flere saker digitalt, og at det ble innleid tilleggslokaler for domstoler som hadde behov for større plass.
DA peker også på at regjeringen og Stortinget i tillegg bevilget midler til ekstra dømmende stillinger og til innkjøp av mer teknisk utstyr.
– Mye bedre enn fryktet
DAs styreleder Bård Tønder gir honnør til alle i domstolene.
– Det gikk mye bedre enn fryktet i 2020. Det har vært jobbet godt i en svært krevende situasjon. Både i domstolene og i DA har man arbeidet hardt med å finne gode løsninger, både teknisk og for å lage nytt regelverk. Uten denne innsatsen ville vi ha vært i en mye verre situasjon nå, sier Tønder.
Her er statistikken fra DA.
Ledige stillinger:
Åpnet tariffkonferanse med forsiktig optimisme
Det har vært ett år med koronatiltak - hvor går årets lønnsoppgjør?
«Hvorfor er strafferettsvitenskapelig forskning viktig?»
I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?
Mener robotdommere alene er lite egnet i saker med mye skjønn
Det vil i tiden fremover dukke opp stadig flere verktøy og systemer som kan hjelpe dommere, advokater, andre jurister og klienter, men da som støtte og ikke at de tar over hele jobben, mener professor Malcolm Langford. Han peker på detaljert lovgivning og bedre utnyttelse av Lovisa som ting som kan gjøre det enklere.
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org