Domstolene behandler saker nesten like fort under pandemien som før
Mange fryktet at sakene i domstolene ville hope seg kraftig opp under koronapandemien.
Hver femte straffesak eller sivile tvist behandles ved Oslo tingrett, som er landets største domstol. Selv om tidsbruken har økt noe under pandemien, viser fersk statistikk at spådommer om betydelig opphopning av saker under korona-pandemien langt på vei kan gjøres til skamme.
I 2019 hadde domstolen en saksbehandlingstid på 3 måneder i meddomsrettssaker (straffesaker, red anm.), noe som var nøyaktig samme tidsbruk som i 2018. I 2020 tok det i gjennomsnitt 3,3 måneder å behandle en meddomsrettssak i Oslo tingrett.
LES OGSÅ: Slik har Norges største domstol løst koronakrisen
Statistikken viser også at det i tvistesaker er status quo hva saksbehandlingstid angår i samme domstol. Det tok i gjennomsnitt 5,8 måneder å få behandlet en tvistesak der i 2019, og nøyaktig like lang tid i 2020.
– Godt i gang igjen før sommeren
Selv om tallene viser at enkelte andre domstoler har fått en økning i sin saksbehandlingstid i løpet av pandemien, ytrer Domstoladministrasjonen (DA) glede over at det har gått bedre enn forventet.
På sin nettside skriver DA at de to første månedene i 2020 viste at det lå an til at reduksjonen i restansene som man så gjennom 2019 også kunne fortsette i 2020.
– Restriksjonene som ble iverksatt 12. mars på grunn av Covid-19 påvirket imidlertid umiddelbart avviklingen av de fleste typer saker i domstolene. Saksavviklingen kom godt i gang igjen før sommeren, skriver DA.
DA viser til at tiltakene som ble satt inn har hatt god effekt, at det kom på plass en egen smittevernveileder for domstolene, at regelverket ble endret slik at det ble mulig å gjennomføre flere saker digitalt, og at det ble innleid tilleggslokaler for domstoler som hadde behov for større plass.
DA peker også på at regjeringen og Stortinget i tillegg bevilget midler til ekstra dømmende stillinger og til innkjøp av mer teknisk utstyr.
– Mye bedre enn fryktet
DAs styreleder Bård Tønder gir honnør til alle i domstolene.
– Det gikk mye bedre enn fryktet i 2020. Det har vært jobbet godt i en svært krevende situasjon. Både i domstolene og i DA har man arbeidet hardt med å finne gode løsninger, både teknisk og for å lage nytt regelverk. Uten denne innsatsen ville vi ha vært i en mye verre situasjon nå, sier Tønder.
Her er statistikken fra DA.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.