Etterlyser muligheter til økt IKT-kompetanse for påtalejurister
– Det er manglende tilbud og vilje til å satse på påtalejuristene fra politiets side som er det store problemet, ikke manglende vilje eller ønske fra påtalejuristene til å tilegne seg kompetanse.
Det sier leder av Politijuristene og Politiakademikerne, Are Andersen Skjold-Frykholm, til Juristen.
Han mener krikken i Riksrevisjonens rapport om politi- og påtalemyndighetens manglende kompetanse til å bekjempe IKT-kriminalitet er berettiget, men at forsømmelsen ligger i de valg og prioriteringer som til nå er blitt gjort av politiets øverste ansvarlige ledelse.
– Kritikken fra Riksrevisjonen er jo absolutt riktig, og noe vi i Politijuristene og øvrige akademikere i politiet har påpekt i mange år. Politiet synes verken å evne eller ha vilje til å rekruttere folk med spesialkompetanse innenfor de mer spesialiserte og kompliserte kriminalitetsområdene.
– Politiet synes snarere å omdøpe en ordinær etterforsker med utdanning fra Politihøgskolen til dataetterforsker enn å rekruttere spesialister fra universiteter og høgskoler der de har utdannet seg spesifikt for å jobbe med denne typen saker.
– Det helt feilslåtte målet om to politifolk per tusen innbyggere har her langt på vei bidratt til å vri politiets prioritering i retning av å ansette feil kompetanse inn i oppgaver andre hadde vært bedre til å løse, sier Skjold-Frykholm.
– Det er trist at ledelsen av norsk politi ikke har vært tydeligere på dette, all den tid vi må anse problemstillingen for kjent. At Riksrevisjonen nå tar bladet fra munnen, og gir uttrykk for hvor negativt dette har vært, er vi veldig glade for, sier han.
Vil løfte grunnutdanningen
Skjold-Frykholm sier det er helt riktig at påtalemyndigheten i politiet ikke er skodd for å håndtere den kompleksiteten nye kriminalitetsformer innebærer.
– Det ble for en tid tilbake foreslått å løfte grunnutdanningen av norsk påtalemyndighet til samme nivå som Sverige og Danmark, fra ett til tre år, men det ser dessverre ikke ut til at politiet foreløpig velger å følge anbefalingen om bedre kvalitetssikring og nytt studie for nye påtalejurister.
LES OGSÅ: Hard kritikk i ny rapport: Riksadvokaten varsler tiltak mot datakriminalitet
– Det er jo ikke manglende vilje eller ønske fra påtalejuristene i forhold til å tilegne seg kompetanse, men manglende tilbud og vilje til å satse på dem fra politiets side som er det store problemet, sier Politijuristenes leder.
Skjold-Frykholm forteller også at det for påtalejurister ikke stilles noen særskilte kompetansekrav for å håndtere ulike oppgaver, til tross for stor og variert kompleksitet.
– Det er på sett og vis lagt til grunn at en jurist er en jurist, mer eller mindre uavhengig av hvilke oppgaver de skal løse. Konsekvensen av dette blir at politiet langt på vei ofrer innbyggernes krav til kvalitet og rettssikkerhet. Dersom vi skal sikre innbyggernes krav til de tjenestene som leveres må det på plass et minstemål av krav som sertifiserer påtalejurister til å ha ansvaret for å og lede etterforskningen i det mangfoldet av kompliserte saker de skal håndtere, sier Skjold-Frykholm.
Etterutdanning
I kritikken i Riksrevisjonens rapport står det blant annet: «Påtalejuristene i politidistriktene baserer seg i hovedsak på erfaringsbasert læring og tar i liten grad etter- og videreutdanning.»
LES RIKSREVISJONENS RAPPORT HER
Nestleder i Politijuristene, Marianne Børseth, sier til Juristen at det er stor vilje til etter- og videreutdanning.
– Problemet med manglende etter- og videreutdanning er at det ikke finnes noe tilbud om kompetansepåfyll innenfor kunnskap om IKT- kriminalitet for påtalejurister. Det er derfor utrolig viktig at det sikres mulighet for utdannelse, studier og kurs innen dette feltet, som det forventes at påtalejurister deltar på, sier hun.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.