Hjemmekontor utfordrer personvernet
– Mangel på fysisk interaksjon har ført til at det har gått fort i svingene hos mange bedrifter.
Personvernet blir kritisk for bedrifter etter pandemien: 7 av 8 ansatte er bekymret for persondata på avveie, skriver selskapet Cisco.
Den raske overgangen til hjemmekontor og tilgang til ansattes private helsedata har skapt store utfordringer for personvernet.
Det kommer frem i en ny rapport fra selskapet, som tar for seg personvernpraksisen til virksomheter i 25 land.
– Pandemien har fremskyndet overgangen til skyen, og gitt påfølgende store utfordringer for personvern i flere bedrifter over hele verden, inkludert Norge. Mangel på fysisk interaksjon har ført til at det har gått fort i svingene hos mange bedrifter, og at dette nå kan slå tilbake, sier Leif Sundsbø, leder for Cybersikkerhet i Cisco Norge.
«For å begrense spredningen av Covid-19 har store deler av befolkningen i løpet av kort tid måtte gi fra seg store mengder personlig informasjon på nett. Samtidig har flere flyttet privatlivet over i den digitale sfæren, og dermed skapt en ny trend som vanligvis ville tatt flere år», skriver selskapet.
Endringen i menneskelig samhandling og digital tilstedeværelse, har skapt flere utfordringer i håndteringen av sensitive data.
Mer bekymret
Ifølge rapporten blir ansatte og den generelle befolkningen stadig mer bekymret for hvordan deres personlige data blir brukt.
Rapporten viser blant annet at:
60% av virksomheter innrømmer at de ikke var forberedt på de strenge kravene til personvern- og sikkerhet i overgangen til hjemmekontor.
87% av ansatte er bekymret for hvordan personvernet blir ivaretatt gjennom arbeidsverktøy, som skal brukes til samhandling og til å koble seg på eksternt.
Folk flest er komfortable med å dele private helsedata for å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen, men vegrer seg for å dele data som brukes til forskning – 57% støttet arbeidsgivere som brukte data for å gjøre arbeidsplassene trygge, mens mindre enn halvparten støttet stedsporing, kontaktsporing, informasjon om smittede og bruk av personlige data til forskning.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.