Jurister bruker nå 75 prosent av arbeidstiden hjemme: Mer effektive, ifølge undersøkelse
Spart reisetid og mer ro og fleksibilitet trekkes frem som fordeler med hjemmekontor, men flere peker også på utfordringer med arbeidsmiljø, dårligere oppfølging og manglende skille mellom jobb og privatliv.
Et økende antall henvendelser til Juristforbundet om utfordringer ved omlegging til enten åpne landskap eller aktivitetsbaserte kontorer førte til at forbundet bestemte seg for å se nærmere på juristers arbeidsmønster.
Den første undersøkelsen ble gjennomført rett før koronapandemien stengte ned landet. Da svarte 3700 jurister, og 20 prosent oppga at de hadde brukt hjemmekontor, men hjemmekontoret brukes mest i helger og på kvelder.
Effektive møter fra hjemmekontoret
Nå har ytterligere 4439 jurister svart på andre del av undersøkelsen, som gjennomføres av selskapet Company Pulse. Svarene ble hentet inn i løpet av de to siste ukene i oktober.
Før pandemien ble fem prosent av arbeidstiden brukt på hjemmekontor, mens nå ligger tidsandelen på 75 prosent.
Juristene svarer at 77 prosent av møtene var digitale, sammenlignet med 26 prosent ved forrige undersøkelse. 63 prosent av møtene var videomøter, mens 14 prosent var telefonmøter.
De fleste opplever møtene som effektive (66 prosent) eller svært effektive (25 prosent).
Hjemmekontor, cellekontor eller landskap?
Undersøkelsen ser også på støy, avbrytelser, rot i lokalene, brukeropplevde dataproblemer og hvor ajour juristene er med arbeidsoppgaven sett opp mot om de jobber på hjemmekontor, cellekontor eller på delt kontor eller i åpent landskap.
56 prosent opplever å være ajour på hjemmekontoret. På cellekontor og i landskap er tallet henholdsvis 50 og 52 prosent.
Når det gjelder avbrytelser er dette noe 65,7 prosent av de som jobber på delt kontor, i landskap eller aktivitetsbaserte kontorer rapporterer om. 52 prosent på cellekontor opplever det samme, mens for juristene på hjemmekontor er tallet 10 prosent.
Samlet sett svarer 37 prosent at de ble avbrutt i arbeidet i den siste undersøkelsen, mens tallet var 66 prosent i 2019.
På spørsmål om hva som er den største fordelen med nettopp hjemmekontor svarer 46 prosent at spart reise er viktig. Videre var god konsentrasjon om arbeidsoppgaver den største fordelen for 28 prosent.
58 prosent svarte at den største ulempen er avstand fra kollegaer og andre, mens 22 prosent opplever at det er vanskelig å skille mellom arbeid og privatliv på hjemmekontoret.
Skjermet på hjemmekontor?
Det er imidlertid ikke alle som trives like godt med hjemmekontoret. 31 prosent oppgir at de ikke har en skjermet arbeidsplass hjemme.
– Det er lett å se seg blind på at vi er mer à jour på hjemmekontor. Men etter to undersøkelser ser vi at det viktigste for majoriteten av medlemmene er å jobbe på en skjermet arbeidsplass, enten det er på jobben eller hjemme, sier president Håvard Holm i Juristforbundet i en pressemelding.
– På en skjermet arbeidsplass får jurister konsentrert seg bedre om arbeidsoppgavene og de får mer arbeid gjort, uten å jobbe mer, sier Holm.
I undersøkelsen åpnes det også for kommentarer fra jurstene, og mange skriver at de har gode opplevelser med økt bruk av hjemmekontor. Flere trekker frem bedre mulighet for konsentrasjon og ønske om å kunne benytte seg av hjemmekontor også i fremtiden.
Trives godt med arbeid på hjemmekontor, gir god fleksibilitet med små barn og sparer mye reisetid. Fint å kunne justere arbeidshverdagen etter arbeidsmengde - ta pause når det er rolig og jobbe når det kommer oppdrag.
Bedre balanse mellom jobb og fritid med utstrakt bruk av hjemmekontor enn jeg noensinne har hatt i min jobb i påtalemyndigheten. Sparer enormt med tid når antallet møter er redusert til et minimum. I tillegg sparer jeg reisetid, og kan arbeide langt mer konsentrert enn tidligere. Kvaliteten i arbeidet er langt høyere, slitasjen mindre enn noen gang.
Det er også noen som fortsatt er på kontoret:
Vi har ikkje lov til å ha heimekontor, sjølv under Covid19. Rart, når nesten alle andre har det og mange har fordeler av det.
En del trekker også frem ulemper eller utfordringer:
Jeg tror ikke folk har godt av hjemmekontor. Det ødelegger på sikt arbeidsmiljøet og muligheten for god oppfølging av kolleger faglig og sosialt, skriver en.
En annen skriver:
Arbeidstid og fritid går over i hverandre, så det ikke blir noe klart skille mellom de to. I tillegg blir det en litt mer oppstykket arbeidsdag pga. avbrytelser/familiære forpliktelser. Arbeidsplass er heller ikke ideell. Savner i tillegg det kollegiale miljøet. Fleksibiliteten og friheten til å legge opp dagen selv verdsetter jeg imidlertid høyt.
En ansatt i et departement forteller at de har anledning til å være på kontoret 1-2 dager i uka, mens resten av tide er hjemmekontor.
Og det er svært uheldig løsning, og det er nå helt nødvendig med større åpning for å kunne dra på kontoret. Det er nå flere og flere som blir sykemeldt, og det skyldes i stor grad ulempene ved å måtte tilbringe store deler av arbeidsuken for seg selv på hjemmekontor.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.