Disputerte digitalt: - Etter denne perioden vil det nok bli vanligere
Solveig Laugerud hadde forberedt seg godt og var klar for å disputere rett før koronaen stengte landet. Mandag disputerte hun digitalt.
- Det var jo annerledes enn om jeg hadde stått foran masse folk. Nervøsiteten gikk nok litt fortere over tror jeg. Jeg så bare opponenten, og ikke alle de andre som fulgte med. Jeg så heller ikke de som satt bak meg i rommet.
Mandag denne uka disputerte Solveig Laugerud ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo. Laugerud forsvarte sin avhandling for graden Ph.d: The Legible Rape Victim: How Disciplinary Discourses in the Legal System Create a New Victim Identity.
Laugeruds avhandling som er basert på kvalitative analyser av vedtak om voldsoffererstatning, domsavsigelser i voldtektssaker, samt intervju med kvinner som har opplevd seksuelle overgrep, «viser hvordan ofres endrede rolle i retten på den ene siden gir ofre økt handlingsrom, og på den andre siden, økt ansvar for utfallet i saken».
Skulle disputere 16. mars
I desember i fjor vedtok universitetesstyret at det som et av flere tiltak for å redusere klimagassutslipp i større grad skulle benyttes videokonferanseutstyr ved «sensur, gjesteforelesninger mv., og vurdere konkrete retningslinjer i tilknytning til dette. Eksempelvis bør andreopponenter i disputaser delta per videokonferanse så langt det er mulig».
For Laugerud er det ekstra godt å være i mål med avhandlingen etter å ha ventet i usikkerhet i flere uker. Hun hadde forberedt seg under normale omstendigheter på en vanlig disputas, men allerede før hele Norge stengte ned 12. mars hadde en opponent fra Australia gitt beskjed om at han ikke kunne komme på grunn av utreiseforbud.
- Vi tenkte først at vi måtte omrokkere, blant annet at komiteleder skulle steppe inn som opponent, men det var på det tidspunktet ikke snakk om å gjennomføre det digitalt. I en periode ble det lagt nye planer i ett sett som hele tiden gikk i vasken på grunn av nye tiltak i samfunnet, forteller Laugerud.
Hun forteller at det var frustrerende å vente og å ikke vite når det eventuelt skulle skje.
- Alternativene ble dårligere og dårligere, og det siste vi snakket om var en lukket disputas med tre settemedlemmer og uten veiledere, altså bare meg og dekanen, mens opponentene skulle være på Skype, forteller hun.
- Men så kom reglene med tilbakevirkende karantene og både jeg og flere andre havnet derfor i karantene.
Disputasen ble avlyst, og de besluttet å se hvordan situasjonen utviklet seg.
Digital disputas
Hjemme i det hun beskriver som en «knøttliten leilighet» jobbet Laugerud med å holde ting ved like slik at hun når som helst kunne være klar. Hun forteller hun er glad hun hadde gjort gode forberedelser før hun havnet i karantene og måtte sitte på hjemmekontor.
Det ble heldigvis ganske raskt klart at disputasen ville måtte foregå digitalt, og Laugerud valgte alternativet hvor hun kunne sitte på universitetet i samme rom som dekanen, mens de hadde de andre på storskjerm via Zoom.
- Da jeg skulle spille inn prøveforelesningen støtte jeg på en del tekniske problemer, så det var betryggende å kunne sitte på universitetet med en tekniker på selve disputasen, sier hun.
- Det gikk veldig bra synes jeg. Det er selvfølgelig litt kjedelig å ikke få møtt opponentene eller ha en fest eller markering etterpå, men med tanke på det faglige synes jeg løsningene var veldig gode.
All undervisning digitalt
Stian Øby Johansen er førsteamanuensis ved Senter for europarett og fagansvarlig for digital undervisning ved det juridiske fakultetet på UiO.
Han forteller at det allerede i november i fjor ble gjennomført en disputas med en opponent på Skype.
- Jeg vet ikke i hvor stor grad det ble praktisert før, men etter denne perioden vil det nok bli vanligere, og også at flere er tilstede digitalt, sier han.
Da han tok på seg ansvaret for den digitale undervisningen og ga beskjed om at han kunne kontaktes omtrent 24 timer i døgnet av de ansatte, regnet Johansen med å få en haug av henvendelser.
- Men det har bare vært noen få som har kontaktet meg. Jeg har inntrykk av at de fleste satte seg greit inn i ting på egenhånd, og at mange har øvd seg litt sammen med andre som underviser i samme fag. De som allerede hadde hatt en digital undervisning hjalp de andre, forteller han.
Svarte skjermer
Johansen trekker frem rapporten fakultetet har utarbeidet om de første erfaringene med digital undervisning. Der dukket det opp en del funn han synes er interessante, og som de ikke hadde tenkt så mye på i forkant.
- Mange studenter bor trangt og ofte sammen med andre i kollektiver. De mangler arbeidsplasser og vi ser mange som sitter i senga eller på verandaen for å ikke forstyrre andre eller fordi de mangler en pult, sier han.
Dosent Hilde Larsen Damsgaard skrev mandag denne uka et debattinnlegg i Khrono hvor hun peker på at mange studenter møter til undervisning med kamera avslått, og at det kan være utfordrende å ikke se studentene.
Johansen ved UiO forteller at også de ser mange svarte skjermer - spesielt i store forelesninger, og noe mindre under digitale kurs med grupper på 20-30 studenter.
- Det var mye svarte skjermer i starten, men vi ser at stadig flere har kamera på i kursundervisningen. Noen har kanskje barn som sover på fanget, sitter i slåbroken eller har andre grunner, og det synes jeg er helt greit, sier Johansen, som ikke er enig i at det er utfordrende å ikke se ansiktene.
Selv kjørte han sin første digitale forelesning på Youtube i stedet for Zoom, og forteller at han faktisk får flere spørsmål underveis i forelesningene nå som studentene kan skrive meldinger direkte til foreleseren uten at de andre ser og hører det.
- Det gjør det også enklere for meg å sortere hvilke spørsmål jeg skal ta opp i plenum og hvilke jeg kan ignorerer fordi de ikke er relevante, sier han.
Johansen forteller også om større pågang på åpne seminarer etter at de la om til en heldigital studiehverdag. For et par uker siden dukket for eksempel 60 personer opp på et folkerettsseminar.
- Det pleier vanligvis å komme rundt ti personer på slike seminarer.
Tung høst i møte?
Selv om Johansen i hovedsak beskriver lærere som har tatt utfordringen med digital undervisning på strak arm og studenter som har møtt opp og levert som de skal, tror han det kan bli tungt å fortsette på en heldigital hverdag i lang tid og i alle fall utover høsten.
Blant utfordringene så langt har det blant annet vært masterstudenter som sliter med å få tak i litteratur, noen få som mangler utstyr og noen fag som vanskelig lar seg gjennomføre digitalt.
- Vi har pleid å ha en prosedyreøvelse, som i år endte som skriftlig saksbehandling. Vi vurderte muligheten for å gjøre det muntlig, men å ha 30 studenter inn og ut av et digitalt rom i grupper på tre over fem timer lot seg ikke gjøre, sier Johansen.
Han tror ikke utfordringene til høsten vil dreie seg om det digitale, men alt det andre rundt.
- Det er nok enklere å stå på i starten, men på et tidspunkt må man over i en driftsfase. Mange har ting de har satt på vent i håp om at de kan ta det igjen når dette roer seg. Det kan nok ødelegge moralen litt hvis dette trekker ut i tid utover høsten. I tillegg kan det by på utfordringer hvis mange blir syke samtidig over lengre perioder, sier han.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.